Archive for juni, 2009

Aamodt i godt driv opp løvstakken

Posted on juni 30, 2009. Filed under: Kenneth A |

Etter en lang og frustrerende dag på jobb fant østlendingen ut at han skulle roe ned hjerneaktiviteten med en tur opp på Løvstakken. Han var litt usikker på om beina kunne holde siden hele helgen var brukt til telttur og gåing i fjellheimen i sogn. (blog blir lagt til senere grunnet manglende fotos)

Turen startet klokken 21.34 fra eget hjem med oppvarming på den kjedelige asfaltveien opp mot løvstakklien. Stoppeklokken ble startet der asfalten sluttet, og tempoet ble skrudd litt opp. Aamodt følte han hadde veldig godt driv hele veien opp, og trengte ingen pauser for å stabilisere kroppslige ubehag slik han normalt må. Sist han gikk på tur med samboer opp var tiden ca 1.5 timer (fra eget hjem), så forventningene var ikke så veldig store til tiden. Han regnet seg frem til at en tid på ca en time ville han være fornøyd med. Overraskelsen var derfor stor da klokken ble stoppet etter håndspåleggelse på varden ved endt bestigelse og den kun viste 35.10. Dette økte fysikerens tro på seg selv, og personlig rekord, foran turen over vidden førstkommende Onsdag.


På toppen var det folketomt men utsikten var fin i solnedgangen. Ser også ut som at østlendingen ikke har lært mobilkameraet godt å kjenne da bildet er litt i mørkeste laget.

Turen ned gikk ganske lett nedover ruten Tyngst vanligvis går opp, da dette er litt kjappere og man slipper å gå altfor lenge på asfalt.

Da takker Aamodt for seg i sitt jomfru innlegg på fjellgeitene, den første av det som forhåpentlig blir mange utover sommer/høst.

Reklamer
Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Alpe d’Huez på norsk, 1400 m rett opp

Posted on juni 28, 2009. Filed under: Dag G, Sykkel, Treningsturer |

Alpe d’Huez på norsk, 1400 m rett opp
Sognefjordcupen (fotballcup for 12-13-14 åringer fra hele Vestlandet) kan brukes til så mangt, blant annet til sykkelsightseeing i Sogn. Jeg hadde på forhånd sjekket gode ruter med Sogn CK, men det som fenget interessen mest var Sognefjellet, kåret til en av verdens ti vakreste sykkelruter av The Guardian (http://www.guardian.co.uk/travel/2007/jan/02/top10.cycling), og med 1400 meter stigning over ca 15 km fra Fortun, innerst i Sogn. Frisk og freidig planla jeg å sykle turen fra Hafslo og tilbake samme vei, etter siste fotballkamp lørdag ettermiddag. Det ville gitt meg en fin 130 km-tur, fin lengde for en som er vant til «flate» Bergensveier. Men det var kanskje heldig at fotballforeldrene hadde planlagt grilling og bading i Solvorn på lørdag ettermiddagen, for gradestokken viste over 30 grader i skyggen. Ikke noe bra sykkelvær. Så jeg bestemte meg i stedet for å kjøre til Skjolden etter å ha spist og kjølt meg ned i sjøen (du kan drikke sjøen i Sogn, forresten), parkere bilen ved stranda, og sykle derfra: 5 km flat oppvarmingsvei til Fortun, så rett til værs. Sikkert mye svalere i kveldingen, tenkte jeg.
Nei, nei, nei, det var ikke mye svalere i kveldingen. I halv sju-tida på kvelden sto sola i 90 graders vinkel på Fortun-bakkene. De var gode og varme, for å si det forsiktig. Men jeg la ut i friskt Munkebotn-tempo opp de moderate hårnålsvingene fra Fortun (8 % sa veiskiltet på vei ned igjen, akkurat sånn at du slipper å bremse, annet enn i svingene). Ambisjonen om å holde ca 15 km/t holdt akkurat opp til veien «flatet ut» ved de første gardene oppi lia. Der kunne jeg bøtte innpå drikke uten å miste for mye fart. Men nå ble det bratt, og snart var farten så lav at fluene begynte å sette seg på meg. Men du bruker ikke akkurat energi på å vifte vekk fluer når pulsen sviver omkring 95 % av makspuls halvannen time til ende. Slipper du styret, synker farten. Derfor er det ikke noe pop å måtte gripe etter flaska heller. Men det er man jo nødt til av og til, selv om det ikke er lett å drikke heller oppunder makspuls.
Veien holder jevn stigning (10 % ifølge veiskiltene, men jeg skal vedde på at dette er brattere enn Gullbotn), helt opp til den bikker over kanten til Turtagrø-dalen. Der, akkurat når du skimter turisthytta langt der oppe, flater veien ut i ti meter, ja sykkelen ruller faktisk litt av seg selv et par sekunder. Jeg drakk og jeg drakk. Men så var det på an igjen. Minst like bratt og jevn stigning, forbi Turtagrø. Ved 1000 moh-merket kom den første velsignede fjellbrisen, og noen svale fjellskjæringer som skygget litt for sola. Puh! Ved 1100 moh-merket var det tegn til at stigningen ville bli litt mer variert. Jeg smilte blidt til bobilturistene som spiste kveldsmaten i det fri. Etter 1200 moh-merket var det til og med unnabakke, før stigningen tok til igjen. De lange flate og jevnt stigende fjellviddene som jeg lengtet etter og trodde jeg hadde sett på kartet, kom ikke. I starten var det sjarmerende å se skyggen sin i snøfonnene. Etter hvert var unnabakkene bare kalde, og de påfølgende stigningene bare brattere enn før. Da jeg nådde 1400 moh-merket stoppet jeg. Ja, jeg hadde tenkt å sykle til Sognefjellshytta, men klokka var blitt over åtte, det var 4 km igjen, jeg var i 1400 meters høyde, og jeg så på utsikten at veien over Sognefjellet bare var en eneste lang berg og dalbane, og at de lange flate fjellviddene aldri ville komme. En annen gang.
Jeg syklet hele veien opp uten stopp, og jeg var i det minste aldri under 9 km/t (det er egentlig ikke mulig å sykle stort langsommere på en racersykkel). Vel med ett unntak, da jeg bare måtte av sykkelen og vanne en veldig tørr gresstust i veikanten. Jeg brukte en og en halv time til 1300 moh-merket, der pulsen endelig falt et hakk. Under Bergen–Voss fikk jeg aldri begynt på den andre litersflasken. I løpet av halvannen time i Fortun-bakken var to liter vekke.
Selv om sola brant på toppene, var det kaldt å sette utfor igjen. Jeg kjente gufset fra de tidligere så sjarmerende snøfonnene og islagte vannene, helt til varmen fra dalen slo imot meg ved ca 1000 moh. Men da var også sola vekke. Hele dalen lå i skygge. Jeg slapp sykkelen så fort jeg turde på de ujevne veiene. Fluene klasket mot brillene nedover de bratte liene. Gresset var grønt, og den flate veien fra Fortun til Skjolden var unnabakke når det kom til stykket. Hvor feil kan man ta? 54,4 km var tilbakelagt på 2 timer og 38 minutt. 2312 kcal brent opp. Jeg vasset ut i sjøen i sykkelshorts, og var litt glad for at bilen sto i Skjolden og ikke på Hafslo.
Nå skjønner jeg litt hva de sliter med i Tour de France. Men husk at opp Alpe d’Huez sykler de «bare» 1120 høydemeter.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Exploration goat – Lyderhorn

Posted on juni 28, 2009. Filed under: Exploration goat, Lyderhorn, Marius E |


Av frykt for å gå litt lei av de vanlige rutene på Løvstakken, Stoltzen og Vidden har jeg bestemt meg for å kjøre i gang konseptet «Exploration goat». Målet med konseptet er å utforske ulike turforslag som er beskrevet i BT og Bergen Turlag sin bok «Turløyper i bergens-området». Dette trenger ikke å bli et solo-prosjekt, så det er bare å ta kontakt hvis noen vil slå følge!

Første tur for utforskning – Lyderhorn. En velkjent turrute for mange, men uprøvd landskap for meg!

Lyderhorn er det vestligste av de syv fjell, og rager 397 meter over havet. Fjellet beskrives som relativt lett å bestige, og det er en rekke forskjellige stier som fører til toppen. Jeg valgte denne gangen å gå fra NUTEC i Gravdal. Jeg parkerte scooteren ved veibommen som er satt opp i den bratte bakken som følger like etter NUTEC. Turboken foreslo å følge asfaltveien videre oppover mot fornminnene på Kvarven, helt til veien går over i grusvei.

Denne asfaltveien var relativt uspennende, og tok ca 15 min i rask gange. Det ble langt bedre på grusveien, som raskt gikk over i en sti og en trapp ned mot Skålevikvannet. Stien videre gikk på vannets vestside i sørlig retning. Neste kvarteret av turen gikk lett innover en svaberg-lignende sti uten noe særlig stigning før siste partiet mot selve toppen. Her var det nokså bratt opp, men enkelt å gå. Nådde toppen på 40 min og 34 sek.

Fra toppen var det et flott rundskue og svært god oversikt over skipsleden til Bergen.

På veien ned viste det seg at det var lett å ta inn på feil sti…så jeg holdt på å ende i suburben. Fikk hentet meg inn igjen på samme sti som jeg kom fra, men det ble noen ekstra steg + litt hodebry. Neste gang må jeg følge bedre med på vei opp!

Tok meg tid til å utforske ruinene av fortet på Kvarven. Kommunen har tilrettelagt godt for besøkende, med toaletter, fine områder for grilling osv. Her kommer jeg gjerne tilbake!
Kanon- og skytestillingene skiller seg ikke så mye fra andre fort som kan oppsøkes, men utsikten mot Askøy og broen er verdt avstikkeren i seg selv.

Nede ved scooteren igjen oppdaget jeg at det var mulig å ta en terrengvei det første stykket i stedet for asfaltveien. Den vil jeg prøve ut neste gang!

Passer for: Alle. Passerte mange småbarnsfamilier på veien.
Terninkast: 5

Neste tur blir trolig: Munkebotn-Orretua-Kvitebjørnen-Rundemannen-Fløyen
Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Fløyen – Ulriken – 3Kroneren

Posted on juni 28, 2009. Filed under: Kaj F, Marius E, Vidden |

Lørdag 27. juni la Kaj og Marius i vei mot Rundemannen for å innta Vidden i steikende flott sommervær! Det var enighet om å kjøre bra tempo hele veien, men at det samtidig skulle være tid til prat, noen pauser for å ta bilder og ikke minst – drikke vann!

Det ble en flott (og svett) tur med god stemning hele veien mot Ulriken, videre ned mot Montana og tilbake til utgangspunktet i sentrum.

Kaj hadde medbrakt en fortreffelig spekepølse og lefser som ble fortært med vellyst på Urikens topp! Godt tiltak.

Fra Jordalsskaret med Rundemannen i bakgrunnen

Kaj til topps i Borgaskaret. Tid for banan!

Naturfotografen slår seg løs.

En høyst levende frosk til tørk i solen.

Høyfjellet på det fineste

Poesien sprenger på

Alle skikkelige gutteturer over Vidden bør avrundes med en halv meter pølse på 3kroneren i Kong Oscars gate! Skal si det smakte!
Dette var årets første viddetur for Kaj, men helt sikkert ikke den siste!
Turtid: ca 3 timer og 15 min.
Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Tour de Stoltzen

Posted on juni 24, 2009. Filed under: Gaute Ø, Lars E, Stoltzen |

Engeli gjorde regning med minst to sherpaer til dagens fellesstart i Stoltzen, men slik gikk det ikke denne, i overkant, varme junikvelden. Det ble uansett en god treningstur for de to syklistene som møtte opp, for anledningen uten sykkel. Engeli kom inn på 14.50 (overbevisende 6.45 ved båren, men med en avslutning uten stil) og Gaute Øvrebekk, som ikke har trent i Stoltzen før, på 19.13. På mandag møtes vi igjen, men denne gang til en siste treningstur på sykkelen, før Øvrebekk blir rogalending på heltid.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

The Golden Goat Club

Posted on juni 23, 2009. Filed under: Uncategorized |

Kan du slå deg på brystet med et medlemskap i The Golden Goat Club? Medlemsoversikten kan beskues et lite stykke ned i bloggens høyre spalte.Klubben er meget eksklusiv og består av de, til enhver tid, 5 beste utøverne i hver av de traseene der Fjellgeitene konkurrerer. Foreløpig er det Stoltzen og Fløyen-Vidden-Ulriken som har slik status. Alle som vil kan bli med å konkurrere om medlemskap.

I morgen kl 21 har lektor Askeland siste mulighet for å konsolidere medlemskapet sitt før han og resten av lærerstanden tar seg en ekstra lang sommerferie. Om medlemskapet holder sommeren gjennom gjenstår å se.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Rekordmange geiter, rekordgode tider, en lovende debutant og en seig kjernefysiker

Posted on juni 22, 2009. Filed under: Chris K, Heine A, Kenneth A, Lars E, Odd Arne C, Pål T, Ståle B, Stoltzen |

Geiter beveger seg i flokk og i dag var en aldri så liten flokk geiter samlet for å bestige Stoltzen. Atter en gang for de fleste, men også med et sjeldent, hyggelig gjensyn med den hjemvendte, golfspillende kjernefysikeren Kenneth Aamodt og ikke minst den fjellvante debutanten Chris Kvalvik, svoger av Engeli.

Vi startet som vanlig med lett jogg til første steintrapp, feilfritt ledet av 1. sherpa Engeli og gikk så videre oppover i et brukbart tempo, nå anført av en lettbeint, ambisiøs Bjørgo. Ved redningsbåren viste klokken ca 7 minutter for tetgruppen, 20-30 sekunder svakere enn de beste mellomtidene hittil i år, men det var bra driv oppover og muligheter for rekord var redusert, men ikke forspillt. Halvveis opp var det Thomassen og Askeland som viste størst evne og vilje til rekordløp. Bjørgo, som gikk uventet tøft ut i lavlandet, måtte kapitulere for de nevnte herrer mot slutten av det bratte henget, som beskrivende nok har fått navnet; Melkesyren. Engeli og Kvalvik tett på og fortsatt med i gullkampen. Carlsen og Aamodt ute av syne. I tretrappene blir det kjørt hardt og Engeli og Kvalvik forserer en preget Bjørgo midtveis. Thomassen og Askeland fortsatt noen trinn foran. Carlsen og Aamodt ute av syne. Engeli forsøker å rykke i sjarmøretappen etter trappene, men den lett gjenkjennelige, heseblesende pustingen oppdages i tide av Askeland, som rutinert holder plassen inn til mål. Engeli holder svogeren en hårsbredd unna. Etter et drøyt minutt kommer Carlsen inn. Aamodt ute av syne – en stund til.

Dagens resultat er overraskende gode og alle klarte å sette ny pers: Thomassen: 14.30, Askeland: 14.33, Engeli d.e: 14.37, Kvalvik: 14.38, Bjørgo: 14.41, Carlsen: 15.47, Aamodt: 34.00. Spesielt imponerende debut fra unge og lovende Kvalvik. Thomassen gratuleres som nyslått 1. sherpa. Engeli abdiserer fortvilet. Rolig gange ned Skredderdalen.

Les også Engeli d.y. sitt referat fra gårsdagens brødre-duell over Vidden, like under bildene.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Engeli-brødrene over Vidden. 2. tagning

Posted on juni 22, 2009. Filed under: Lars E, Marius E, Vidden |

Søndag 21. 06 kl 18:04
Etter mye dikkedarier med omplassering av unger, selvpåført tvangsforing av karbohydrater som selv en fransk gås ville reagert på, en kjapp tur opp med Fløybanen, og et siste toalettbesøk i stereo var Engeli-brødrene endelig og omsider klare for årets 2. tagning over Vidden. Nye tider – nye meritter. Stoppeklokkene startes…

Et lite tilbakeblikk
Forrige fellestur over Vidden (30. mai) er allerede fyldig referert på herværende blog, men til glede for nye lesere kan vi minne om at begge brødrene den gang kom i mål på 2:21:oo. Absolutt godkjent, men det ble likevel proklamert at en tid under 2 timer burde være oppnåelig for begge i løpet av året. Da yngste blad Engeli i etterkant ved en anledning klarte å komme ned i 2:04:43, ble det rimelig klart at målet om å klare en sprengtur på under 2 timer burde være innen rekkevidde allerede i sommer!

Mot Borgaskaret
Eldsten begynte allede i strekket mot Brushytten å småmulke over at tempoet kanskje var for dårlig hvis vi skulle klare en tid under 2 timer. Yngsten mente det var viktig å varme opp, og at det endelig skulle bli rom for mye løping på selve Vidden. Eldsten slo seg til ro med det, men konkluderte med at en fadese på tidene ville kunne spores tilbake til dårlig tempo i starten… Tempoet økte likevel fort og i bakkene ned fra Rundemannen oppsto føsrste ministrekken i duoen – yngsten yppet seg med noen lange steg og tok tidvis teten. Ved Liavannet like før Borgaskaret ble det samling rundt påfyll av vannflaskene.

Eldsten setter inn turboen
Opp Borgaskaret dro eldsten godt på og inntok raskt en tetposisjon før de åpne flatene på høyfjellspartiet. Han fikk en god luke mot yngsten, som hadde mer enn nok med å sette den ene foten fremfor den andre opp skaret..
På flatene økte eldsten forspranget, og yngsten begynte så smått å miste eldsten fra synsfeltet (det hjalp ikke på at solbrillene var smørjet til av svette og dogg). Her måtte det settes inn all tilgjengelig energi! Nå var det ikke lenger snakk om en felles joggetur over Vidden, men en real brødre-duell!


Det drar seg til
Det siste partiet mot masten på Ulriken ble en prøvelse for begge. Det ble et smått hasardiøst firsprang over rullestein og grus med tunge bein, kaninhjerte og god gammel blautadrit på både sko og legger. Men det hadde ikke gått to timer enda… Eldsten holdt fortsatt en solid tet og virket ustoppelig både i oppover- og nedoverbakker, men yngsten kortet inn på luken i nedoverbakkene..

«Intervalltrening som ikke er intervalltrening»
Målgang: Eldsten kom først i mål, yngsten nesten tre minutter etter. Men ble det nye bestetider på under 2 timer?!

Nei.

Eldsten kom inn på 2:00:20 – nesten 21 minutter bedre tid enn forrige gang, og et kusehår fra å klare målsetningen på under 2 timer.
Yngsten kom inn på 2:03:17 – en forbedring siden forrige gang, men fortsatt ikke under 2 timer.

Vel, det ble uansett en flott tur i solskinn og en glimrende treningsøkt (medberegnet enogenhalvtimeren fra Ulriken ned til Montana og hjem).
Og som eldsten sa; «Hadde vi bare gitt på litt mer opp mot Brushytten…». Det får bli planen neste gang.

To be continued!
Les hele innlegget | Make a Comment ( 4 so far )

Styrkeprøven Rett Vest

Posted on juni 22, 2009. Filed under: Løp og konkurranser |

Styrkeprøven Rett Vest er en tur med svært høy fjellgeit-faktor. Arrangeres 29. august. Starter på Gulbotn og ender på Vestkanten. Garantert sure sokker. Eldsteblad Engeli har som mål å delta neste år.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Treningsmal for Stoltzen

Posted on juni 20, 2009. Filed under: Stoltzen |

Jon Tvedt satt ny rekord i Stoltzen i 1995, med tiden 8.13. Det er visstnok bare han selv som har vært i nærheten av å slå denne rekorden siden den gang. I fjor monterte BT et kamera på Tvedt som filmet den 9 minutter korte turen opp Stoltzen. Klikk her for å se videoen på bt.no

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

« Forrige innlegg

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...