Archive for august, 2009

Ut i naturen – vekas sjåarvideo

Posted on august 23, 2009. Filed under: Kenneth A, Vidden |

Alle fjellgeiter har sine særtrekk ved målpassering. Som for eksempel Kenneth, med sin karakteristiske hoste-hikke…

Skru på lyd, og nyt dette unike opptaket!

http://picasaweb.google.no/lh/photo/lAfhoNQ0o3MCvy9y_hMgxw?authkey=Gv1sRgCIHGzNiK4PTflgE&feat=directlink

Reklamer
Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Golden Goat – Lagtempo i Stoltzen

Posted on august 20, 2009. Filed under: Bastian E, Lars E, Linda K, Mathias B, Nora Synnøve B, Ståle B, Stoltzen, Teodor E, Tobias E |

Nok en fin tur i Stoltzen, med store deler av fam. Engeli og fam. Bjørgo på startstreken. God aldersspredning i deltakermassen gjorde at lagtempo-modellen ble foretrukket i dag. Tobias, Mathias og Lars fikk den raskeste starten og peste på oppover og kom først i mål, på solide 18,55. Nora og Ståle er neste pulje i mål, på ca 34 minutter og tre minutter senere kommer Linda og Bastian i mål. Nora og Bastian gikk alle stegene til topps for egen maskin.

Borte ved Storevatnet viste Linda nok en gang at hun er vel så mye badeløve som fjellgeit, da hun la seg på svøm i bølgene. Hun var den eneste som kom seg i bad i dag, med unntak av Tobias som dyppet seg til navel-høyde, noen korte sekund. Etter noen runder med kjeks og franske vafler, gikk turen i kjent stil videre ned Skredderdalen og deretter til nærmeste kjøpmann for innkjøp av is.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Golden Goat 17.8.2009. Referat.

Posted on august 17, 2009. Filed under: The Golden Goat Club |

Kveldens runde i Golden Goat endte nok en gang med ny toppnotering for Pål Thommasen, som denne gang kom i mål med eneste tid ned på 14-tallet, med suverene 14.08. Thommasen hadde pole position ved start, etterfulgt av en i overkant heseblesende Engeli, som også holdt bra fart i første halvdel, med solide 6.35 ved båren, ca 10 sekunder bak Thommasen. Oppover i Melkesyren ble det etterhvert klart at Engeli ikke hadde bein til å sette ny rekord og like etter tretrappene kom en usedvanlig frisk Bjørgo forbi i et taktfast duracell-tempo. Bjørgo ender på 15 blank, 6 sekund før Engeli. Bjørgo nevner i en kommentar etter løpet at bedre disponering av ressursene kunne gitt et bedre resultat i kveldens løp. Det er nok ikke utenkelig, og snart er nok vårens toppresultat innen rekkevidde.

Eirik Matre kom inn på ny bestenotering med 15.14, en forbedring på hele 31 sekund fra debut-løpet 10. august. Like etter kom Askeland i mål, med tiden 15:32, som er 59 sekund svakere enn vårens toppnotering, men vesentlig bedre enn forrige ukes 17.05, så det er tydelig at skadevirkningene fra sommerens frityr-kur er sterkt avtagende. Ellers har Askeland, i en epost nå i kveld, redegjort for en hendelse i toppen av tretrappene, der Matre skal ha vært ufin under passering, med bruk av albuer og ukvemsord. Dette får dere forsøke rydde opp i på tomannshånd, fortrinnsvis innen neste Golden Goat-treff :-).

Ståle Ellingsen var syk og kunne ikke stille i kveld, men Marianne var tilfeldigvis på joggetur i Fjellveien da vi møtte henne i startområdet og til tross for 1 mil(!) blodfersk joggings i beina, hev hun seg på oppover. Hun kom inn på 18.55, som gir henne en solid plassering på damenes Golden Goat-liste. Nykommeren Geir Hamre noterer årets første oppmøte i Stoltzen, med tiden 17.58 -og det er nok et stort uforløst potensiale i den tidligere toppspilleren fra Radøy.


Foto: Kjell Ove Hjelmeland

Etter lagbilde og klapp på skulderen til bestemann, gikk turen videre i lett jogg ned Tippetue.
Neste runde blir mandag 24. august, kl 20.30. Oppmøte ved start i Fjellveien.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Klosterrittet 2009

Posted on august 16, 2009. Filed under: Dag G, Klosterrittet, Sykkel, Sykkelritt |

Lørdag 15. august 2009: Regnet pøser ned over Totland. To lag med regntøy holder meg noenlunde tørr på overkroppen under oppvarmingen. Men oppvarming og oppvarming. De korte sykkelbuksene holder meg ikke akkurat varm i beina. Skulle ønske jeg i hvert fall hadde tatt de knelange. Starten er utsatt et kvarter på grunn av ekstra stor pågang av etteranmeldte.
Jeg har aldri syklet terrengritt før, men har testet løypen én gang. Jeg måtte forsikre meg om at det var mulig å sykle den med en lett hybridsykkel med karbongaffel. Tre runder i solskinn med Åsane CK. For anledningen hadde jeg skiftet ut de tynne gatedekkene med cyclocrossdekk: Continental Twister. Masse knaster, men litt smale i forhold til terrengsykkeldekk. De skjærer seg litt ned i de løse gruspartiene i utforbakkene. Ellers godt grep.
Runde 1: Jeg plasserer meg midt i feltet ved start. Ingen grunn til å la seg rive med opp den første bratte kneika og inn på første runden. Arrangørene har advart om knall og fall der. Men første runde handler om å finne plassen sin i rittet, så jeg gir gass i det bakkete terrenget, og forserer. Pulsen hamrer, og jeg hiver etter været.
Terrengritt er noe helt annet enn landeveisritt. Feltet splintres i løpet av de første kilometrene. Her er det hver mann for seg. Det beste man kan håpe på er å finne en rygg eller et bakhjul å holde mentalt fast i, men det er ingen fordeler å hente i å kjøre i samlet felt eller å kline seg for tett på rytteren foran. I terrenget er det som å kjøre bak en møkkaspreder. I de grusete utforbakkene får du øynene fylt opp av sand. Det svir og svir. I oppoverbakkene er det alltid et kjede som hopper av eller kiler seg på sykkelen foran.
Runde 2: Løpet pulserer hele tiden. Hybriden er knallgod på asfalten, tre tråkk på tungt gir så er jeg forbi tre stykker. Og i stigningene klatrer den så lett på tå. Men i utforbakkene og i terrenget sliter den. Det er som å kjøre med et pressluftbor mellom hendene. Drrrr. Det er litt slitsomt på hendene.
Jeg begynner å kjenne løypa nå, og finne de rette sporene i terrenget. Det er ikke alltid like lett, for på de verste stedene er den faste grusen gjemt under 15 centimeter med gjørme, og som fyller hele veibredden. Treffer du feil i gjørmehavet, er det nedi å gå. Svupp, svupp.
I bakken opp mot Totland blir jeg forbikjørt av en annen kar med hybrid og grønn anorakk. Jeg bestemmer meg for å henge meg på, og vi passerer flere på vei oppover, men så dabber det liksom litt av. Når jeg kjenner etter har jeg ikke ordentlig puls, så jeg gir på litt, passerer både den grønne anorakken og resten av feltet mitt, og får en luke.
Runde 3: Jeg sykler alene til Bontveit, men her begynner terrenget igjen. Før jeg er ute av skiløypene på Bontveit, er hele gjengen forbi meg igjen. Løpet pulserer. Noen er gode på terreng, andre er gode på asfalt. Bare synd det er så lite asfalt.
I løpet av bakkene opp til Totland har jeg kontakt igjen, men nå sliter jeg. To BCKere, dekket av drit, passer meg på toppen av bakken. De skal nok i mål. Det surkler i skoene mine, og jeg skal sykle én runde til.
Runde 4: Hendene holder på å falle av styret. Det går greit å knyte hendene rundt holkene, men da kan jeg jo ikke bremse. Jeg rister på den ene hånden, rister på den andre. Skulle tro jeg hadde revmatisme i knokene, så vondt gjør det når jeg retter ut fingrene for å nå bremsehendlene. Den siste turen gjennom skiløypa er en lidelse for hendene, spesielt på flatene og i nedoverbakkene. Drrrrrr. Førde CK som jeg løp forbi i bakken der skiløypene starter, passerer meg igjen oppå flaten. Jeg klarer ikke følge. Det er ganske frustrerende å kjenne at jeg sitter og kjører med hvilepuls, og likevel ikke kan kjøre fortere. I siste bakken opp mot Totland kommer jammen han i den grønne anorakken igjen, så jeg legger meg på bakhjulet hans nok en gang, men nå har jeg nok med å holde følge. Med den drahjelpen når jeg igjen både Førde CK og de andre kompisene.
Jeg har syklet 56 kilometer på 2:50:10. Det gir en snittfart på knapt 20 km/t. Toppfart på 61 km/t nedover grusveiene. De beste syklet på to timer og fem og et halvt minutt i år. De har nok ikke fiklet mye med bremsene i nedoverbakkene. Det var en våt, vond, men artig opplevelse. Jeg overlevde på hybriden, men skal jeg kjøre løpet igjen, vil jeg nok helst ha mer komfort mellom hendene.
Her er resultatlisten, og et fint bilde av en (fremdeles) glad mann, på vei mot andre rundepassering (tror jeg).

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Golden Goat Stoltzen og Vidden

Posted on august 13, 2009. Filed under: The Golden Goat Club |

Golden Goat-Stoltzen, mandag 17.8, kl 20.30.
Det blir som kjent en ny runde med Golden Goat-Stoltzen, mandag kl 20.30. Oppmøte ved start i Fjellveien. Det blir spennende å se om Askeland har klart å riste av seg feriesmulten, om Thomassen klarer å innfri nok en gang og hvor mange som klarer å presse seg ned mot nye bestetider.

Golden Goat-Vidden, fredag 21.8, kl 18.00

Hvis været er bra blir det en ny runde med Golden Goat-Vidden, fredag 21.8 . Oppmøte utenfor Fløybanens nedre stasjon, kl 18.00. Vi starter stoppeklokkene ved øvre stasjon og da er det bare å gi gass oppover til Brushytten, videre opp Rundemanen og over Vidden til Ulriken. Vi går/løper i eget tempo fra start til mål og samles på Ulriken før felles nedstigning. Engeli-brødrene stiller selvsagt til start og vi håper flere blir med på tur. Legg gjerne igjen en kort kommentar under innlegget, om du har lyst å være med.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Et dusin geiter på klyv opp Stoltzen

Posted on august 11, 2009. Filed under: Bastian E, Christian W, Juni E, Lars E, Linda K, Marianne K, Mathias C, Mats E, Monica R, Ståle E, Stoltzen, Teodor E, Tobias E |

10. august hadde fjellgeitene Christian, Mats, Juni, Mathias, Bastian, Teodor, Tobias, Ståle, Marianne, Monica, Linda og Lars en fin tur sammen opp Stoltzekleiven. De fleste av oss valgte å gå turen opp i et rolig tempo, uten å telle sekunder og tenke på melkesyre, mens Mats, Juni og Tobias ville teste formen. Ståle meldte seg som tidtaker og kostet på oppover sammen med unggeitene. De kom alle i mål med gode resultater: Juni på 22.0, Ståle på 17.50 og Mats og Tobias på 17.44. Det er absolutt imponerende! Gratulerer alle sammen.

I det baktroppen med Linda og Bastian var vel i mål, ble det god tid til en frisk badeetappe i Storevatnet, og de som ikke ville bade kunne kose seg i blåbærbuskene og i trærne. Turen gikk deretter videre ned Skredderdalen og strake veien til Jokeren for å kjøpe is, helt i tråd med fjellvett-regel nr 11: Spis alltid is etter en god tur i fjellet!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Ferien er over, og blodslitet kan igjen begynne.

Posted on august 11, 2009. Filed under: Kenneth A, Løvstakken, Marius E |

Etter en god biltur fra østlandet hadde østlendingen mest lyst til å gå å legge seg tidlig. Det var helt til postmann Yngst kom innom med 5 uker verdt av post og begynnte å mase om Stoltze tur. Aamodt klarte heldigvis å overtale Yngsten om å heller gå den noe mindre bratte turen opp til løvstakken «jesus lever» veien. Aamodt som hadde fortært 41 kroner (160 gram) verdt av fleskepølse rett før turen gikk rimelig fort på en smell der han til tider kjente pølsen kose med adamseplet. Etter dette ble det liten fart og mer prat, helt til siste parti hvor Yngst var litt lei av det lave tempoet og tok en god spurt. Tiden var ikke noe å skryte av, 6 minutter bak bestenotering. Det blir nye muligheter i kveld, der kanskje Yngsten også blir svett!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Alternativ jobbsykling

Posted on august 10, 2009. Filed under: Dag G, Jobbsykling, Rundemanen, Sykkel, Treningsturer |


I serien «fine sykkelturer til radiomaster»

Den raskeste veien hjem fra jobb går ikke alltid langs den rette linjen, spesielt ikke når den rette linjen går gjennom Rundemanen. Vel, for å være ærlig så er det ikke helt sant at den rette linjen min går gjennom Rundemanen, men ville vært litt stilig hvis det var sånn. Ruten over Fløyen går imidlertid sånn noenlunde beint fra Minde til Eidsvågneset, og ingenting skal være uprøvd, spesielt ikke når man kan få litt skikkelig sykkeltrening ut av det.

Det hender ikke så sjelden at jeg sykler oppom Haukeland sykehus, gjennom Lappen og opp Fjellveien når jeg skal hjem fra Minde. Her er det ikke biltrafikk og ingen lyskryss, og Munkebotn-svingene ligger liksom naturlig til i løypen, som en liten kraftprøve mot slutten. Denne dagen fortsatte jeg imidlertid opp Ole Irgens vei mot Starefossen. Veien er ikke spesielt bratt, og det går an å holde et godt driv oppover til idrettsplassen på Skansemyren. Veien rundt idrettsplassen gir til og med en liten pust i bakken, men så begynner det å trekke seg til. De siste hårnålsvingene på veien opp fra Skansemyren kan få sving på åndedrettet, men med asfalt under hjulene blir det ikke verre heller.

Jeg må innrømme at jeg brukte litt tid på å roe pulsen etter den siste kneika opp til Skomakerdiket, som vel er den bratteste på denne turen, men veien videre innover Fløyfjellet er ganske grei å sykle. Jeg hadde egentlig bare tenkt å sykle om Brushytten og videre hjem til Eidsvåg og Næsset, det var jo jobbreise dette, men når jeg først var kommet så langt, så kunne jeg ikke dy meg for å ta en liten svipptur oppom Rundemanen, 568 moh. Her er det fast dekke under hjulene igjen, men temmelig bratt. Grus- og steinveien de siste hundre metrene opp til toppen er vel ikke akkurat laget for hybridsykler, og er like strevsom ned som opp. Men toppen er vel verd strevet, og gir pen utsikt til reisens endepunkter: både Minde og Eidsvåg.
Novise som jeg er på byfjellssykling, valgte jeg ikke bare feil retning på hele turen, men også feil rute fra Brushytten mot Munkebotn: jeg kjørte Stemmedalen og over demningen, før jeg svingte til høyre og opp til Storevatnet (der Stolzen kommer opp), og derfra videre ned mot Munkebotn. Begge sider av demningen er nok best egnet for sykkelakrobater. Kort sagt: jeg måtte nedi med en fot her og der. På veien fra Storevatnet ned mot Munkebotn er det også mer snakk om å holde seg på hjulene enn å få vind i håret. Den er garantert morsommere andre veien, og nedi bakken traff jeg nettopp de som hadde skjønt hvilken vei det er best å sykle – MTB-gjengen fra Åsane CK på mandagstrening.

Det tok meg en halvtime å nå Brushytten, og kanskje kunne jeg nådd hjem innenfor en time om ikke jeg hadde fått lyst på litt ekstra fjelltur i finværet. Den tilnærmet rette linjen ga meg altså nesten dobbelt så lang jobbreisetid som vanlig, men hvis jeg sammenligner med bussen, så er det vel ikke så verst? Og det var en fin tur. Men neste gang sykler jeg nok heller til jobb, og får litt vind i håret på asfaltveien ned fra Fløyen.
Minde (for enden av stien, øverst) … og Eidsvåg (rett over hjelmen, nederst)

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Golden Goat 10.8.2009. Referat.

Posted on august 10, 2009. Filed under: Eirik M, Heine A, Lars E, Pål T, Stoltzen, The Golden Goat Club |

Det ble gjort et uvanlig godt PR-arbeid i forkant av dagens Golden Goat runde, med flittig bruk av både e-post og jungeltelegraf, og kl 20.40 stod det hele fire deltakere ved start, eslet og motivert for maks innsats i dagens tempoetappe oppover mot Sandvikspilen.

Nye toppnoteringer:
1. sherpa Thommasen var suveren i alle deler av løypen i dag og konsoliderte førsteplassen i The Golden Goat League med ny toppnotering på 14.13. Gratulerer! Thomassen har hatt tilnærmet treningsfri siste måned og har stort sett bare beveget seg mellom babord og styrbord i familiens seilbåt.

En lei fotballskade i høyre ankel medførte mye sorg for Engeli før dagens løp, men med et par timers rolig oppvarming (opp Stoltzen og ned Skredderdalen) var foten noenlunde konkurranseklar. God driv i bakken, minimalt med ankelsmerte og en drivende god sherpa gir en finfin 2. plass og ny personlig bestenotering, med tiden 14.27.

Lovende debutant:
Eirik Matre har gått Stoltzen et par ganger tidligere i år, men deltok i dag for første gang i Golden Goat-sammenheng. Det gikk bra unna oppover og han passerer målstreken på skapelige 15.45, som er ny årsbeste for den langbeinte traveren. Litt ned i Skredderdalen kommer omsider Matre til hektene igjen.

Pølser og frityr:
Askeland har feriert i England denne sommeren og har etter eget utsagn muligens forsynt seg noe i overkant med pølser og smult. Askeland hadde 14.33 før ferien og 2. plass i Golden Goat, men i dag ble tiden notert til 17,05. Lektoren er trolig tilbake i tetstriden innen kort tid.

Neste Golden Goat blir mandag 17.8, oppmøte ved start i Fjellveien, kl 20.30, ferdig oppvarmet.
Vel møtt!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

25 turer i Stoltzen

Posted on august 8, 2009. Filed under: Lars E, Rundemanen, Stoltzen |

I dag trakket jeg opp Stoltzen for 25. gang siden april og passerte Willy Wie’s gamle termos med tiden 14,44. Godkjent! Da jeg hadde samlet meg igjen ble det en etappe med sammenbitte tenner og sammenhengende joggings opp Rundemanen -via Brushytten, med tiden 28,46. Snudde på toppen og la kursen mot Skansemyren, for å trene litt på siste del av traseen i «Ulriken over» som arrangeres 30. august. Kom ned på 27,33 og fortsatte videre forbi Sagen og hjem. En treningsrute som kan anbefales!

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

« Forrige innlegg

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...