Bergen-Voss

Øvrebekk-er på tur til Voss

Posted on juni 9, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Gaute Ø, Sykkel, Sykkelritt |

Jeg og senior hadde start fra Arenum kl. 8.16. I fjord mistet vi gruppen før vi var på fjøsangerveien, så i år hadde jeg hatt litt «pep-talk» med senior om at vi skulle være litt mer ivrige. Det var ikke noe problem i år. Med et tempo som hadde holdt lenger enn til Moskva ble vi liggende i front. Det var en del rot i starten, men det sprakk fort opp så det ble nå et forsøk på rulle med ca. 15 mann. I den bratte bakken ned under jernbanen på Hardangerveien var plutselig min far borte. Jeg snudde og syklet tilbake. Han hadde mistet hele pedalen… Da forsvant puljen og litt av ambisjoner om tiden.

Etterhvert ble vi tatt igjen av fronten av puljen bak oss. Der fikk vi kjørt litt rulle, og holdt dem greit opp Gulbotn. Men her måtte vi legge inn ikke planlagt stopp for å få hjelp til å fikse pedalen. Her kan det virke som Kari freste forbi oss. Bra jobbet. Ned fra Gulbotn havnet vi i den ulykken som Kari skrev om. Det så ikke bra ut og var fult kaos. Satt en støkker i meg den, så forstør godt Kari der.

Inn mot Kvamskogen tok vi igjen en del folk, men vi ble mer draende på dem enn at det ble et samarbeid. Det plaget litt.. Ned Kvamskogen fikk bremsene jobbe godt. Etter lysene var det kø helt ned. Det gikk mye ekstra tid her. Så tok vi igjen noen flere, men ikke noe samarbeid her heller. Så det ble for det meste jeg som dro på senior eller motsatt. Skjervet gikk egentilig greit. Kunne nok brukt mer krefter tidligere, men var redd for ikke å ha nok igjen. Tok ut det siste ned bakkene. På tross av lite puljekjøring må jeg si at det var en flott tur. Kan ikke klage på været iallefall 😉

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Bergen – Voss 2009 – à la Engeli

Posted on juni 8, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Gaute Ø, Kari H, Lars E, Odd Arne C, Sykkel, Sykkelritt |

I kjølvannet av tre velskrevne innlegg fra Kari, Dag og Rune, med tilhørende kommentarer, kommer nå min beretning fra touren til Voss.

Prolog
Jeg, en småtung middelaldrende mann på 34 år, som i fjor, ved en tilfeldighet, veltet inn i sykkelsporten med armer, bein, hud, hår og en nyinnkjøpt hybridsykkel, har i år avansert til amatørsyklist – med en fullblods racer, klubbmedlemskap i ÅCK, 190 mil med trening og 4 ferske turritt på merittlisten. Nå var det meste klart for årets høydepunkt på sykkelen, Bergen-Voss. Min gode nabo Odd Carlsen og jeg fikk plass i en pulje med forventet tid på 7:00 til 7:30 Greit nok, tenkte jeg da, men etter at rittledelsen åpnet for puljebytte, fant vi ledig plass i den siste 5.30-6.00-puljen. Vi bestemte oss for å satse.
Timen før start
Kl 6.00 er det opp igjen etter knappe 4,5 timer med søvn. Frokost: 4 skiver med mors hjemmelagde rabarbrasyltetøy, ett glass melk og en liten espresso for å få kroppen i sving. Min søster, Kari, som også skal til Voss har overnattet og vi hiver oss i sykkelbunaden. Med på dagens tur er 3 liter med sportsdrikk og 6 sportbarer fra Maxim. Utenfor møter vi Odd og vi triller rolig ned fra Hødden til startområdet ved Arenum Messesenter. Etter en siste vannlating i hekken, tar vi oppstilling i startgropen. Der treffer jeg overraskende på en gammel kjenning, Håvard Høieggen, som også skal til Voss.

Lars og Odd, like før start

Lars og Kari, like før start
Start. Lørdag 6. juni. 07:40

Til Trengereid i Bergen-Moskva tempo
Gruppen startet kl 07:40 og vi var ca 80 mann på startstreken. Turen begynte veldig rolig oppover Fjøsangerveien og det ble ganske raskt klart for meg at 6 timer ikke var innen rekkevidde i dette Bergen-Moskva-tempoet. En erfaren feltsyklist dukket frem på oppløpssiden og messet høylytt om verdien av å sette inn en lås i rullen. De som mente at de kunne være med å dra lasset, fikk være fremme i rullen og de andre fikk henge på halen (slik Kåre beskrev det i en kommentar til et annet innlegg). Dette opplegget er kanskje den beste måten å få 80 mennesker raskest mulig fremover, men som ivrig syklist i sitt livs form, ble dette rett og slett for tregt. Jeg angrer bittert på at jeg ikke rykket avgårde tidligere og fikk med meg de 10 – 20 beste i gruppen. Vel vel.

Idiotisk sted å tisse
Like før Trengereid måtte jeg i grøften for å tisse og valgte dessverre et helt idiotisk sted å gjøre det på. Jeg måtte trø som en hest etterpå og først etter 5-6 minutter nådde jeg igjen bakerste del av feltet, helt inne ved foten av Gulfjellet, utslitt etter den harde tempoetappen. Jeg peste på oppover og det eneste jeg hadde i tankene var å nå igjen tetgruppen. Det klarte jeg heldigvis, men først etter å ha syklet alene gjennom tunnelene nedover og et godt stykke videre innover flaten. Jeg skulle nok hørt på deg, Rune, som senest på onsdag, påsto at det eneste gode stedet man kan tisse på vei til Voss er et par hundre meter opp i Trengereidsbakken, gitt at du har klart å skaffe deg et lite forsprang til feltet. Du har nok rett i det.


Det gode liv i tetgruppen
Vi var nå et mye mindre felt, farten var høyere og det ble syklet mye bedre enn inn mot Gulfjellet. Gryende optimisme. Vi syklet sammen oppover mot Kvamskogen og en 10-15 av oss holdt sammen videre inn til Skjervet. Vi passerte en rekke felt innover, noen nye syklister hang seg på og noen falt fra. – Noe av det kjekkeste i denne sporten er faktisk å ligge i et felt som koster forbi et litt tregere felt. Stor glede.

Skjervet, ikke akkurat en sprekk, men…
88 kilo syklist, 10 kilo sykkel og 2 kg med duppeditter, mat og drikke ble litt for mye å drasse på oppover Skjervet. Allerede etter første sving fikk jeg atter en gang (i år) oppleve at bakkesykling ikke er min sterkeste side og at gruppen jeg hadde syklet med fra Gulfjellet forsvant oppover fjellsiden.

Mot mål i ensom majestet
I den siste delen av rittet er jeg nokså alene. Jeg passerer en 15-20 syklister innover mot mål, men ingen som kan bidra med noe som helst. Et par gamle gubber fra BCK bruker meg en stund som trekkdyr. Jeg må dessverre dra det i land alene, men havner til slutt i mål på 5.15.54. Fornøyd med en godkjent debut. Tetgruppen i min startpulje hadde da vært i mål i ca 4 minutter.



I Mål
Det er veldig godt å være i mål. Jeg ser familien min på sidelinjen med en ekstra fornøyd mor, klar til å fore meg intravenøst med kaffe og tebrød, straks jeg får av hjelmen. Men jeg må vente litt med det. Først må jeg oppsøke Essoen og kvittere ut den siste middagen fra dagen før. Den har lagt og tirret helt siden Norheimsund. Fred. Vi blir stående en god stund i målområdet for å se etter venner og kjente. Først kommer Håvard på 6.01, deretter Kari på 6.24, så Odd på 6.48 og til sist Gaute og Svend Øvrebekk på henholdsvis 6.32 og 6.34.

Gaute Øvrebekk i mål sammen med senior Øvrebekk



Odd – tøffe tak
Odd fikk ikke den oppkjøringen han så for seg den dagen han meldte seg på Bergen-Voss 2009. Før rittet hadde han faktisk ikke mer enn én treningstur – på tre mil, noen uker i forveien. Da er det ikke så rart at det begynner å dra seg til opp mot Gulfjellet. Turen videre ble mye tyngre enn ventet og han var godt sliten etter målgang – noe bildet under beskriver ganske godt. Tid: 6:48. Hææælvete. Aldri mer.
Voss. Takk for nå – godt å komme hjem

Bergen- Voss 2009 – À la Engeli . The geek edition
Jeg har lagt ut hele seansen på Garmin Connect. Her kan de spesielt interesserte (Dag) kjøre gjennom rittet og studere, kart, løype, fart, puls og stigning i minste detalj. Vel bekomme.

Epilog- Mer intervall, mindre dessert, under 4:50?

Neste år er målsetningen å komme i mål på under 4:50, slik Dag Grønnestad og flere andre fra ÅCK, klarte det under finslepen kommando av de to to kapteinene Arne og Arne. Det skal jeg klare med å bruke litt mer tid på intervalltrening og litt mindre tid til dessert. Den som sykler får se.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Vel overstått

Posted on juni 8, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Rune SO, Sykkelritt |

Gratulerer til Kari og Dag, dette gikk jo fint! Vet ikke hvordan det gikk med Dag, men regner med det gikk godt.
Er hjertens enig i dine innvendinger Dag, for manglende rulle og tulle kjøring og jeg kan forsikre deg om at det jamen ikke bare var i denne puljen det ble kjørt idiotisk. Du kunne godt ha sendt dete innlegget ditt til BCK også eller ÅCK. Det var godt skrevet. I Pulje 3 som jeg dessverre befant meg i var det håpløst og jeg skjønte allerede inne i Samnanger at dette aldri kom til å gå under 4:30. Å bremse i oppoverbakke er ikke gøy, Dag, helt enig. Jeg ønsket å rulle inn i noen slakke småbakker, men ble konsekvent stemt ned, da skulle det låses i under 20 km/t. Amatører og kyllinger. Jeg var i storslag, og det var det jamen mange andre som ikke var og når vi hele tiden skulle ha med oss alt daukjøttet helt inn til Skjervet må det jo gå galt. På Kvamskogen lå vi ann til 4:45 ca. Fra Skjervet hadde jeg og 10 andre fått nok og dro til og parkerte de andre der de hørte hjemme. Fra siste mellomtid og til mål hadde vi endelig turens første skikkelige rulle og da gikk det i over 42 km/t. Vi kjørte så godt det var mulig å kjøre da. Jeg og en annen dro litt ekstra helt på slutten og vant puljen på 4:32,57, og uten å overdrive er jeg 110% sikker på at jeg skulle klart minst 13 min kjappere idag hadde andre også villet mer. Nei, det er kun en ting å gjøre gutter og jenter, skal man være sikker på å komme i skikkelige puljer må man sikte mot toppen i Pulje 1. Også i Pulje 2 var det svært rykkete hørte jeg. Veldig hyggelig at det var Fredrik Olsen Fra Åsane som vant på 4:15 og imponerende at hun fra Bømlo kom inn på 4:17 (selv om hun slapp å dra da). Ble ganske oppgitt over at det er så mange gratis passasjerer med i gruppen og at de ikke kan rulle kjøring, må jo bare prøve å glemme det, men bedre forhold skal man leite lenge etter. Ett år til neste mulighet…
Husk trening fremover!

Skrevet av Rune Stigum Olsen

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

4:48, og en rulle fra helvete…

Posted on juni 8, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Dag G, Sykkel, Sykkelritt |

Med en førstereistid Bergen–Voss fra fjoråret på under 6 timer (5:58 for å være presis), var det nesten som en vits at jeg satte som mål å komme under 5 timer neste gang (ved nærmere undersøkelse ser jeg vitsen var fremsatt i en e-post til en Eidsvåg-sambygding allerede 2 dager etter rittet). Da jeg fikk sjansen til å melde meg på Åsanes 4:48-gruppe i januar, tenkte jeg vel helst at det var å strekke strikken litt langt. Men jeg hadde jo skjønt såpass at det ikke var en sjanse i verden for at jeg skulle komme inn under fem, hvis ikke jeg satt i et felt som hadde det som mål. Så jeg tok sjansen.
4:48-feltet startet tolv på syv fra Arenum i Solheimsviken. Ikke før var vi rullet gjennom startportalen før jeg fikk deja vu fra treningsturen med feltet i Nordhordland i mai, da jeg slet ut et sett nye bremseklosser, og hulet ut felgene på Aksium-hjulene mine. Bye, bye, Aksium! Aldri før hadde jeg hengt sånn på bremsene på en treningstur. Og nå var det om igjen. Folk bremset i oppoverbakke. Det gikk i rykk og napp. Vi var så vidt kommet ut på Fjøsangerveien da jeg hørte det første klasket i asfalten bak meg.
I feltet satt nok noen som skulle «være med et stykke», noen eventyrere som skulle se hvor langt det bar og en hel del som gjorde livet i rullen surt. Det ble klart etter hvert at det var livsfarlig å slippe seg for langt bak i transportrekken. For det første var det langt fra alle som så det som sin plikt å ta tørn i fartsholderrekken. For det andre sprakk feltet rett som det var. Første gang jeg måtte jobbe hardt for å taue inn feltet, var etter Nesttunbakken. Plutselig var det en svær luke. Etter det begynte jeg å bli mer påpasselig med hvor jeg lå, men i Ålvik skjedde det igjen: En buss hadde stoppet i en trang passasje, halve feltet bremset opp og så var det gjort. Jeg skjønte raskt at den inntauingsjobben måtte jeg gjøre selv, og kreftene holdt så vidt.
Rullekjøringen var på det nærmeste oppgitt etter Norheimsund. Det fungerte rett og slett dårlig langs fjorden. Fartsholderrekken tømte seg gang på gang. Få ville jobbe, og folk lurte seg over i transportrekken så snart de så sitt snitt. I Kvanndal startet vi forbikjøringen av feltet før oss, og det var bra det ikke var biler imot på strekningen inn mot Granvin. Men vi utvekslet nok litt folk med den gruppen, og innover mot Skjervet gikk det litt bedre.
Da Skjervet kom, hadde kapteinene orden på skjemaet, og satte tempoet på ca 16 km/t opp bakken. Da var jeg glad for intervalltreningen min i Munkebotn, og holdt hjulet på Arne og Arne og Knut fra Åsane CK, og tre-fire stykker til, mens resten av 4:48-feltet sakket ubønnhørlig akterut. Vel over toppen gikk vi rett over i en ordentlig rulle, og nå fungerte den! Vi braste forbi den ene gruppen etter den andre i nesten 40 km/t. Men vi plukket også opp ymse vrakgods langs veien, og etter hvert som rullen vokste, fikk den tilbake litt av preget den hadde hatt langs Hardangerfjorden, med mange som ikke ville eller kunne jobbe, men gjerne ville henge på til mål.
Og til mål kom vi, to minutter etter skjema. Det var de to minuttene vi ventet på grønt lys i Tokagjelet, mente Arne og Arne. Selv er jeg full av beundring over at de to kapteinene kunne kjøre, i hvert fall deler av et felt på 80 personer, i mål så presist etter skjema. Og selv er jeg godt fornøyd. Jeg har en ordentlig pers å jobbe med til neste år, men å forbedre med over en time gjør jeg nok ikke flere ganger. Skal vi våge å si ti minutter?

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Bergen-Voss overstått!

Posted on juni 7, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Kari H, Sykkel, Sykkelritt |

Fekk lang tid til å grua meg på då eg stod og venta i omlag ein time nede ved Arenum laurdags morgon. Kvelden før hadde eg kome på at å faktisk ha med seg ekstra slange og pumpe ikkje hadde vore så dumt likevel, men då eg dei ikkje hadde til salgs fleire «førstehjelps»-kit der nede, vart eg lettare nervøs!
Starten gjekk omsider kl 08:24. Det vart fort etablert to lange rekker, utan noke rulle ifront, men tempoet var fint fordet. Då me nærma oss Arna var rullen òg kome i gang, men no var tempoet altfor høgt og det vart strekk fleire plasser. Det endte med at dei raskaste sykla frå, og dei som tok det meir med ro slapp. Eg kom då i ein aldeles god rulle rundt Garnes, som fungerte svært godt heilt inn til oppstigningen av Gullfjellet byrja.

Tempoet opp var fint og på toppen samla feltet seg at. Nokon svinga imidlertid av for påfyll, medan eg og ti andre fortsette nedover i fin fart, på ein rekke, med god avstand. I den andre tunnelen var da imidlertid ein som måtte forbi og midt inni punkterer(?) han, og heile mannen flyg over rattet. Dette rette foran meg. Var omlag ein halv meter fra å kjøre på han. Stoppa 50 m utanfor tunnelen og skalv, mest av brølene. Han vart flydd til Haukeland.
Turen opp Kvamskogen gjekk og veldig bra. Bakkane var tydeligvis ikkje mitt problem. Flatane derimot var verre. Spesielt etter Øystese-bakken var det dårleg med gode felt. HELDIGVIS, traff eg ein mann som hadde same tempo som meg, og dette vart redningen heile vegen inn til Granvin og Skjervet.
Skjervet gjekk fint. Varm asfalt, men heldigvis var store delar av bakken skuggelagt. På toppen viste klokka 05:52, noke som var ein gledelig overraskelse og som gav meir energi til å gi på ned til Voss enn nokon energibar kunne gjort.
Kom i mål på 06:24 og er svært nøgd med det. Alt i alt ein flott opplevelse!!!

( Er i fin form i dag, men kjenner det nedover i trappen:)
Les hele innlegget | Make a Comment ( 6 so far )

Bergen – Voss: Klargjøring av sykkel

Posted on juni 4, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Lars E, Sykkel, Sykkelritt |

I dag var det tid for gjennomgang av sykkelen. Resultatet av helsesjekken ble nye dekk (Continental Grand Prix 4000 S), slanger, bremseklosser bak, nye 1-liters flasker og nye sidematede flaskestativ (fra Zefal). Nå er alt skrudd sammen og sykkelen mangler nå bare en siste runde med oljekannen. Det får bli i morgen.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Bergen – Voss: Løypeprofil

Posted on juni 4, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Lars E, Sykkel, Sykkelritt |


Bildet er hentet fra BCK sine nettsider

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Generalprøve i godbakken

Posted on juni 4, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Dag G, Gaute Ø, Kari H, Lars E, Rune SO, Sykkel, Treningsturer |

I dag var Rune, Dag, Gaute, Kari og jeg sammen om en siste treningsøkt i «godbakken» – opp Gulfjellet, før Bergen-Voss rittet kommende lørdag. Syklistene hadde alle hver sine spesielle motiv for dagens økt: Rune for å finpusse teknikk og fart, Dag for å få bekreftet at 4.48-gruppens krav om 12 km/t opp bakken er innenfor yteevne, Gaute og jeg for igjen å få bekreftet at det faktisk går an å sykle opp uten pause og ikke minst Kari som ville gjøre seg kjent med denne viktige delen av Bergen – Voss traséen.

Vi møttes på Vågsbotn og syklet i rolig pratetempo innover mot Garnes. Etterhvert kom vi gang med en velfungerende liten rulle som varte nesten helt inn til foten av fjellet. Selve fjellklatringen pågikk som individuell øvelse og da vi etterpå samlet oss ved kafeen midt i bakken, var alle godt fornøyd med egen innsats. Hjemover ble det også kjørt rolig og vi fikk prøvd oss på en liten lagtempo-etappe utover mot Garnes. Vel tilbake på Vågsbotn ønsket vi hverandre lykke til med lørdagens ritt.

Puljeinndeling Bergen – Voss
Rune er i seedet pulje 3 (4.30?)
Dag er i pulje Åsane 4.48
Lars er i pulje 5.30 – 6.00
Odd er i pulje 5.30 – 6.00
Gaute er i pulje 6.00-6.30
Kari er i pulje 7.00-7.30

Rapport fra rittet kommer! Mer om rittet på Bergen Cykle Klubb sine nettsider

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Gjennomkjøring Bergen-Voss

Posted on mai 21, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Frank Aa, Kåre S, Lars E, Rune SO, Sykkel, Treningsturer |

I dag, på Kristi Himmelfartsdag, var vi 19 syklister som trosset regnet og møtte opp ved Arenum Messesenter kl 08.50. Det regnet såpass kraftig at jeg ble godt våt av turen fra Sandviken til Arenum. En sørgelig start på turen. Målet for dagen var en gjennomkjøring av Bergen – Voss traséen på 6 timer + spisepause i Øystese. Vi hadde også med oss følgebil med en hyggelig sjåfør, som for kr 30 pr mann, fraktet sekker med tørre klær og reservedeler nok til å bygge en sykkel.

Gruppen bestod stort sett av syklister fra Åsane Cykle Klubb og en 3-4 damer fra Voss Sykkelklubb. Fra ÅCK stillte også de erfarne kapteinene Frank Aadland og Kåre Stokke. Med høy røst og massevis av pondus, klarte de to å sørge for at alle holdt seg til det avtalte tidsskjemaet.

Pause i Øystese
Pause i Øystese
Rune Stigum Olsen ble overveldet av all løvetannen han fant . Det vil ikke forundre meg om han reiser opp igjen for å hente inn råstoff til vinproduksjonen sin.
Pause i Øystese
Da vi kom til Øystese hadde det lettet noe og mange valgte å pakke ned regntøy og skifte til tørre klær. Jeg hadde ikke pakket med ekstra sykkelklær og måtte fortsette vått-i-vått. Damene fra Voss ønsket å ta det litt roligere, så turen fortsatte videre uten dem.

Et lite stopp langs Hardangerfjorden mens de siste sliter seg opp bakken.
Endelig sykkelidyll. Tørre veier og vindstille. Hva mer kan man ønske seg…

Toppen av Skjervet

Toppen av Skjervet.
Fremme, ved Voss stasjon. 5 minutter før avgang. Fra Skjervet og innover til Voss gikk det i et vondt tempo, og det var såvidt jeg hang med gjennom rullen.
En kjempefin turdag. Se osgå turdetaljer på GARMIN
Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...