Gaute Ø

Stavangers Mont Ventoux….

Posted on august 7, 2009. Filed under: Gaute Ø, Sykkel, Treningsturer |

Etter å ha fått hus på Sola, så startet jakten på en treningsløype. Jeg har skrevet tidligere om tur på Jæren. Det er fint her nede, men et problem. Jæren er flat. Man får ikke 95% i puls og blodsmak av det. Måtte finne noe bedre. Den beste bakken i området er nok opp fra Høle (for de som er kjent). Så etter litt diskusjon med senior, så har nok treningsturen kommet på plass. Jeg hadde en test av ruten i går, og den skal gjøre jobben den.

Alle som så Tour de France må ha fått med seg Mont Ventoux.I Stavanger finner vi dette:

Likheten er jo slående. Dette er altså Ullandhaugstårnet. Det er bare en liten detalj som egentlig ikke trengs å nevne. Mont Ventoux er 1909 meter over havet, Ullanhaug er 135 meter over havet. Men det ser jo tøft ut…

Jeg brukte tipset fra senior og tok veien gjennom fra Granneskrossen mot skøytebanen. For å komme til tårnet tok jeg ullandhaugsbakken. Dette er en bakke på ca. 100-150 meter som er svært bratt. Jeg måtte stå i første gir for å komme opp. Fra tårnet gikk det ned til Granneskrossen igjen, via universitetet. Det er her treningmulighetene ligger. Her kan en sykle bakken opp i byggefeltet og ta hovedveien ned igjen. Dette er nok et bra intervall opplegg. Litt som Munkebakken…

Så hvis noen skulle forville seg til Stavanger med sykkel, så arbeides det for tiden flittig med å finne treningsturer 😉

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Alle killebukkene på haugen sprang

Posted on juli 2, 2009. Filed under: Gaute Ø, Kenneth A, Marius E, Vidden |

Onsdag 01. juli kl 18.30.

Kenneth, Gaute og Marius var gjetet sammen til startstreken på Fløyen, og klare til fellestart for kveldsklyv over Vidden. Ståle B. og Lars hadde av ulike årsaker dessverre måtte melde avbud (selvskaderen Lars lå bandasjert med skåldet buk). I tillegg til høy temperatur var det en merkbar spenning i luften på startstreken, ikke spesielt overraskende siden det på forhånd hadde blitt avtalt at prinsippet «hver geit – sitt eget tempo» skulle gjelde. Selv om praten gikk ledig og i fin tone, var det ikke lett for noen å skjule de personlige forventningene som sprengte på under fasaden – Kenneth og Marius hadde begge ambisjoner om nye personlige bestenoteringer, mens Gaute ville sikre seg en god tid etter flere års fravær fra den golde fjellvidde.

Kenneth bestemte seg tidlig (og helt ærlig nokså overraskende..) for å innta en sherpa-rolle i geitetrioen, og sikret seg en god luke allerede før Brushytten! Gaute og Marius holdt et mer taktfast men likevel godt tempo (av den maskinelle tyske typen), og brukte i stedet ledig lungekapasitet til å debattere om når sherpaen kom til å sprekke med sitt høye tempo..

Ved Rundemanen kom det til samling i flokken, og klokkene viste at stigningsetappen hadde blitt tilbakelagt på en tid som lovet bra for enhver ambisiøs geit! Endelig var det litt kjølende vind å spore…puuh! Under den neste etappen mot Borgaskaret ble rollene omfordelt. Kenneth havnet noe bakpå, men det var heldigvis ikke snakk om en sprekk. Gaute og Marius holdt noenlunde tritt nesten helt frem til Borgaskaret, før Marius dro noe fra opp selve skaret.

Oppe på selve Vidden hadde Marius nok energi og vilje til å mer jogging enn ved tidligere klyv. Klokken ble sjekket ofte og det hele virket lovende. Gaute havnet gradvis lenger bak, tett fulgt av Kenneth som fortsatt var bestemt på å hente en ny bestenotering! Det siste strekket gav Marius alt hva beina og pusten maktet og klarte å jogge siste halvtimen mot målet på Ulriken. Gaute fikk relativt mye trøbbel med føttene, og trakket over flere ganger. Både lårmuskler og kondis hadde holdt til bedre fart, men leggene og anklene var kjørt. Mye av ambisjonene for klyvet måtte derfor legges på hyllen lenge før målgang… Kenneth mistet en stund de to andre av syne, men med jogging og fint driv i de lange partiene på selve Vidden klarte han etterhvert å ta igjen og passere Gaute.

Geieflokken kom inn på følgende tider:
Marius: 1:57:34 – endelig under to timer!
Kenneth: 2:22:00 – hele 26 minutt forbedring fra forrige gang!
Gaute: 2:40:00 – ikke helt fornøyd selv, men godkjent etter å ha trakket over flere ganger.

I gleden over å ha kommet vel i mål var det ingen av geitene som husket å ta bilder…

Etternote: Lars har allerede gitt beskjed om at Marius ikke bør bli for komfortabel med 1. plass i «The Golden Goat Club». Time will show!

Det blir uansett ikke lenge til neste klyv..

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Tour de Stoltzen

Posted on juni 24, 2009. Filed under: Gaute Ø, Lars E, Stoltzen |

Engeli gjorde regning med minst to sherpaer til dagens fellesstart i Stoltzen, men slik gikk det ikke denne, i overkant, varme junikvelden. Det ble uansett en god treningstur for de to syklistene som møtte opp, for anledningen uten sykkel. Engeli kom inn på 14.50 (overbevisende 6.45 ved båren, men med en avslutning uten stil) og Gaute Øvrebekk, som ikke har trent i Stoltzen før, på 19.13. På mandag møtes vi igjen, men denne gang til en siste treningstur på sykkelen, før Øvrebekk blir rogalending på heltid.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Turrapport fra Jæren

Posted on juni 17, 2009. Filed under: Gaute Ø, Sykkel, Treningsturer |

Hadde meg en fin tur nedover Jæren i går: http://www.bikemap.net/route/216480 . Ganske grei den denne nettsiden. Bruker den en del for å planlegge turer. http://www.mapmyride.com er også et alternativ. Der tror jeg BCK folk har lagt inn en del ruter i Bergen, men jeg synes den er litt rotete. Men turen min ja. Jeg gikk på en liten tabbe som jeg nok ikke er den første som har gjort. I går var der vind fra nordvest. Minst kuling… Som ruten viser så syklet jeg sørover langs kysten. Der er det england neste og rett til havs. Så det blåste. I ryggen. Dæven det gikk fort. Holdt 45 på slettene uten å bruke særlig mye krefter. Så jeg må nok si at jeg havnet noe lenger sør enn det som var planen… Det var tøft nordover. Jæren er flat, så der tar vinden. Men været og turen var glimrende. Hvis dere forviller dere sørover noen gang, så ta med sykkelen. Kanskje ikke de enorme bakkene, men masse fine veier å sykle på.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Øvrebekk-er på tur til Voss

Posted on juni 9, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Gaute Ø, Sykkel, Sykkelritt |

Jeg og senior hadde start fra Arenum kl. 8.16. I fjord mistet vi gruppen før vi var på fjøsangerveien, så i år hadde jeg hatt litt «pep-talk» med senior om at vi skulle være litt mer ivrige. Det var ikke noe problem i år. Med et tempo som hadde holdt lenger enn til Moskva ble vi liggende i front. Det var en del rot i starten, men det sprakk fort opp så det ble nå et forsøk på rulle med ca. 15 mann. I den bratte bakken ned under jernbanen på Hardangerveien var plutselig min far borte. Jeg snudde og syklet tilbake. Han hadde mistet hele pedalen… Da forsvant puljen og litt av ambisjoner om tiden.

Etterhvert ble vi tatt igjen av fronten av puljen bak oss. Der fikk vi kjørt litt rulle, og holdt dem greit opp Gulbotn. Men her måtte vi legge inn ikke planlagt stopp for å få hjelp til å fikse pedalen. Her kan det virke som Kari freste forbi oss. Bra jobbet. Ned fra Gulbotn havnet vi i den ulykken som Kari skrev om. Det så ikke bra ut og var fult kaos. Satt en støkker i meg den, så forstør godt Kari der.

Inn mot Kvamskogen tok vi igjen en del folk, men vi ble mer draende på dem enn at det ble et samarbeid. Det plaget litt.. Ned Kvamskogen fikk bremsene jobbe godt. Etter lysene var det kø helt ned. Det gikk mye ekstra tid her. Så tok vi igjen noen flere, men ikke noe samarbeid her heller. Så det ble for det meste jeg som dro på senior eller motsatt. Skjervet gikk egentilig greit. Kunne nok brukt mer krefter tidligere, men var redd for ikke å ha nok igjen. Tok ut det siste ned bakkene. På tross av lite puljekjøring må jeg si at det var en flott tur. Kan ikke klage på været iallefall 😉

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Bergen – Voss 2009 – à la Engeli

Posted on juni 8, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Gaute Ø, Kari H, Lars E, Odd Arne C, Sykkel, Sykkelritt |

I kjølvannet av tre velskrevne innlegg fra Kari, Dag og Rune, med tilhørende kommentarer, kommer nå min beretning fra touren til Voss.

Prolog
Jeg, en småtung middelaldrende mann på 34 år, som i fjor, ved en tilfeldighet, veltet inn i sykkelsporten med armer, bein, hud, hår og en nyinnkjøpt hybridsykkel, har i år avansert til amatørsyklist – med en fullblods racer, klubbmedlemskap i ÅCK, 190 mil med trening og 4 ferske turritt på merittlisten. Nå var det meste klart for årets høydepunkt på sykkelen, Bergen-Voss. Min gode nabo Odd Carlsen og jeg fikk plass i en pulje med forventet tid på 7:00 til 7:30 Greit nok, tenkte jeg da, men etter at rittledelsen åpnet for puljebytte, fant vi ledig plass i den siste 5.30-6.00-puljen. Vi bestemte oss for å satse.
Timen før start
Kl 6.00 er det opp igjen etter knappe 4,5 timer med søvn. Frokost: 4 skiver med mors hjemmelagde rabarbrasyltetøy, ett glass melk og en liten espresso for å få kroppen i sving. Min søster, Kari, som også skal til Voss har overnattet og vi hiver oss i sykkelbunaden. Med på dagens tur er 3 liter med sportsdrikk og 6 sportbarer fra Maxim. Utenfor møter vi Odd og vi triller rolig ned fra Hødden til startområdet ved Arenum Messesenter. Etter en siste vannlating i hekken, tar vi oppstilling i startgropen. Der treffer jeg overraskende på en gammel kjenning, Håvard Høieggen, som også skal til Voss.

Lars og Odd, like før start

Lars og Kari, like før start
Start. Lørdag 6. juni. 07:40

Til Trengereid i Bergen-Moskva tempo
Gruppen startet kl 07:40 og vi var ca 80 mann på startstreken. Turen begynte veldig rolig oppover Fjøsangerveien og det ble ganske raskt klart for meg at 6 timer ikke var innen rekkevidde i dette Bergen-Moskva-tempoet. En erfaren feltsyklist dukket frem på oppløpssiden og messet høylytt om verdien av å sette inn en lås i rullen. De som mente at de kunne være med å dra lasset, fikk være fremme i rullen og de andre fikk henge på halen (slik Kåre beskrev det i en kommentar til et annet innlegg). Dette opplegget er kanskje den beste måten å få 80 mennesker raskest mulig fremover, men som ivrig syklist i sitt livs form, ble dette rett og slett for tregt. Jeg angrer bittert på at jeg ikke rykket avgårde tidligere og fikk med meg de 10 – 20 beste i gruppen. Vel vel.

Idiotisk sted å tisse
Like før Trengereid måtte jeg i grøften for å tisse og valgte dessverre et helt idiotisk sted å gjøre det på. Jeg måtte trø som en hest etterpå og først etter 5-6 minutter nådde jeg igjen bakerste del av feltet, helt inne ved foten av Gulfjellet, utslitt etter den harde tempoetappen. Jeg peste på oppover og det eneste jeg hadde i tankene var å nå igjen tetgruppen. Det klarte jeg heldigvis, men først etter å ha syklet alene gjennom tunnelene nedover og et godt stykke videre innover flaten. Jeg skulle nok hørt på deg, Rune, som senest på onsdag, påsto at det eneste gode stedet man kan tisse på vei til Voss er et par hundre meter opp i Trengereidsbakken, gitt at du har klart å skaffe deg et lite forsprang til feltet. Du har nok rett i det.


Det gode liv i tetgruppen
Vi var nå et mye mindre felt, farten var høyere og det ble syklet mye bedre enn inn mot Gulfjellet. Gryende optimisme. Vi syklet sammen oppover mot Kvamskogen og en 10-15 av oss holdt sammen videre inn til Skjervet. Vi passerte en rekke felt innover, noen nye syklister hang seg på og noen falt fra. – Noe av det kjekkeste i denne sporten er faktisk å ligge i et felt som koster forbi et litt tregere felt. Stor glede.

Skjervet, ikke akkurat en sprekk, men…
88 kilo syklist, 10 kilo sykkel og 2 kg med duppeditter, mat og drikke ble litt for mye å drasse på oppover Skjervet. Allerede etter første sving fikk jeg atter en gang (i år) oppleve at bakkesykling ikke er min sterkeste side og at gruppen jeg hadde syklet med fra Gulfjellet forsvant oppover fjellsiden.

Mot mål i ensom majestet
I den siste delen av rittet er jeg nokså alene. Jeg passerer en 15-20 syklister innover mot mål, men ingen som kan bidra med noe som helst. Et par gamle gubber fra BCK bruker meg en stund som trekkdyr. Jeg må dessverre dra det i land alene, men havner til slutt i mål på 5.15.54. Fornøyd med en godkjent debut. Tetgruppen i min startpulje hadde da vært i mål i ca 4 minutter.



I Mål
Det er veldig godt å være i mål. Jeg ser familien min på sidelinjen med en ekstra fornøyd mor, klar til å fore meg intravenøst med kaffe og tebrød, straks jeg får av hjelmen. Men jeg må vente litt med det. Først må jeg oppsøke Essoen og kvittere ut den siste middagen fra dagen før. Den har lagt og tirret helt siden Norheimsund. Fred. Vi blir stående en god stund i målområdet for å se etter venner og kjente. Først kommer Håvard på 6.01, deretter Kari på 6.24, så Odd på 6.48 og til sist Gaute og Svend Øvrebekk på henholdsvis 6.32 og 6.34.

Gaute Øvrebekk i mål sammen med senior Øvrebekk



Odd – tøffe tak
Odd fikk ikke den oppkjøringen han så for seg den dagen han meldte seg på Bergen-Voss 2009. Før rittet hadde han faktisk ikke mer enn én treningstur – på tre mil, noen uker i forveien. Da er det ikke så rart at det begynner å dra seg til opp mot Gulfjellet. Turen videre ble mye tyngre enn ventet og han var godt sliten etter målgang – noe bildet under beskriver ganske godt. Tid: 6:48. Hææælvete. Aldri mer.
Voss. Takk for nå – godt å komme hjem

Bergen- Voss 2009 – À la Engeli . The geek edition
Jeg har lagt ut hele seansen på Garmin Connect. Her kan de spesielt interesserte (Dag) kjøre gjennom rittet og studere, kart, løype, fart, puls og stigning i minste detalj. Vel bekomme.

Epilog- Mer intervall, mindre dessert, under 4:50?

Neste år er målsetningen å komme i mål på under 4:50, slik Dag Grønnestad og flere andre fra ÅCK, klarte det under finslepen kommando av de to to kapteinene Arne og Arne. Det skal jeg klare med å bruke litt mer tid på intervalltrening og litt mindre tid til dessert. Den som sykler får se.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Generalprøve i godbakken

Posted on juni 4, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Dag G, Gaute Ø, Kari H, Lars E, Rune SO, Sykkel, Treningsturer |

I dag var Rune, Dag, Gaute, Kari og jeg sammen om en siste treningsøkt i «godbakken» – opp Gulfjellet, før Bergen-Voss rittet kommende lørdag. Syklistene hadde alle hver sine spesielle motiv for dagens økt: Rune for å finpusse teknikk og fart, Dag for å få bekreftet at 4.48-gruppens krav om 12 km/t opp bakken er innenfor yteevne, Gaute og jeg for igjen å få bekreftet at det faktisk går an å sykle opp uten pause og ikke minst Kari som ville gjøre seg kjent med denne viktige delen av Bergen – Voss traséen.

Vi møttes på Vågsbotn og syklet i rolig pratetempo innover mot Garnes. Etterhvert kom vi gang med en velfungerende liten rulle som varte nesten helt inn til foten av fjellet. Selve fjellklatringen pågikk som individuell øvelse og da vi etterpå samlet oss ved kafeen midt i bakken, var alle godt fornøyd med egen innsats. Hjemover ble det også kjørt rolig og vi fikk prøvd oss på en liten lagtempo-etappe utover mot Garnes. Vel tilbake på Vågsbotn ønsket vi hverandre lykke til med lørdagens ritt.

Puljeinndeling Bergen – Voss
Rune er i seedet pulje 3 (4.30?)
Dag er i pulje Åsane 4.48
Lars er i pulje 5.30 – 6.00
Odd er i pulje 5.30 – 6.00
Gaute er i pulje 6.00-6.30
Kari er i pulje 7.00-7.30

Rapport fra rittet kommer! Mer om rittet på Bergen Cykle Klubb sine nettsider

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Gulfjellet Rundt 2009

Posted on mai 24, 2009. Filed under: Dag G, Gaute Ø, Gulfjellet Rundt, Lars E, Rune SO, Sykkel, Sykkelritt |

Turrittet Gulfjellet Rundt ble arrangert av CK Henie for 26. gang under topp værforhold. Lett overskyet, fin temperatur og lite vind. Rittet er på ca 8,4 mil og beste tid ble 2.15.51. Starten gikk kl 10.00 fra Os Gymnas. Løype, fart, puls og stigning på Garmin Connect

Ingen varmer opp som Dag Grønnestad – med 3,5 mil på sykkel fra Eidsvågsneset til Os like før startskuddet. Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på om han hadde krefter nok til å komme seg opp Vallaheiene, men da han fosset forbi meg i starten av bakken, var det nok på tide å konsentrere seg om egne klatreferdigheter. Jeg så ikke mer til Dag.

Da jeg nådde toppen av bakken var jeg ganske alene og det var minst 500 meter frem til feltet. Med god fart og frykt-for-å-sykle-syv-mil-alene-blikket, klarte jeg å hente igjen feltet, på ca 20 mann, etter noen kilometer. Feltet holdt sammen innover mot Trengereid og hadde tildels god rullefart.

Opp mot Gullbotn fikk jeg igjen smertelig oppleve hvor tungt det er se feltet forsvinne i det jeg endelig får hodet over toppen av bakken. Men med nærmere 90 kilo på pedalene så kan det i det minste gå fort nedover, og jeg klarte å hente inn troppen et par kilometer etter innkjøringen mot Os. Fint inn i rullen igjen, men preget av kraftetappen. Klarte å henge med helt til toppen av Rødslien, men igjen var den siste kneiken selvfølgelig litt for tøff. Feltet forsvant foran meg og jeg syklet den siste milen alene i grei fart inn mot mål. Jeg må nok lese Dag sitt innlegg om intervalltrening en gang til, tenker jeg.

Jeg kjenner ikke så mange av de som deltok i dag, men jeg kan nevne at Rune Stigum Olsen gjorde et meget godt ritt og kom inn på 2.17.27, bare halvannet minutt bak bestetid. I samme felt satt også Andres Finne og Fredrik Olsen fra ÅCK. Det er bare å ta av seg hjelmen for slike resultat. Dag kom inn på 2.32.10, jeg på 2.37.34 – (16 minutter raskere enn i 2008) og Gaute Øvrebekk på 3.00.28. Komplett resultatliste i Excel kan du laste ned her.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...