Marius E

Brødrene Engeli gjør årets første bukkeritt over Vidden

Posted on januar 13, 2010. Filed under: Lars E, Marius E, Ski, Vidden |

Tirsdag 12. januar, kl 12.15: Brødrene Engeli har tatt fri fra jobb og er klare for avgang på Montana, ved starten av Skiveien. Endelig skal Lars få debutere på ski over Vidden, og Marius er klar for årets andre (første tur gikk med Kenneth Aamodt sist lørdag. Se eget referat her).

Lars har vært fremsynt og tatt med skifeller til begge, og de viste seg raskt å komme godt med i de bratte bakkene opp Korketrekkeren. Alternativet ville vært å pese seg opp i fiskebein, men det blir i tyngste laget når planen er å sette fart på skiene oppe på selve Vidden!
Været er upåklagelig oppover fjellsiden, med herlig sol og nesten ingen vind. Temperaturen har steget litt siden helgen – nesten litt påskestemning! Vi dropper matpause på toppen, siden begge er giret på å få fart på skiene (senere skal det vise seg at det var en uklok beslutning…). I tillegg ligger GPSen og tikker i sekken til Lars… Skifellene pakkes ned, og off we go!
Det går i et friskt tempo innover Vidden og over Borgevardegga – vi snakker om en turopplevelse i luksusklassen! Vi ser ned mot sentrum og på all forurensningen som ligger som et lokk over byen. Flere burde latt bilen stå og heller tatt turen over Vidden på slike dager!
Nå begynner det imidlertid å tære på kreftene for den yngste av brødrene…Ned Borgaskaret går det trådt, kroppen begynner å stivne totalt og en merkelig form for krampe setter seg i hoften (?). Lars derimot setter uredd utfor skaret og imponerer fjellfuglene med sin fremragende klassiske slalåmstil (a la Stein Eriksen). Marius kommer plogende etter (i omvendt v-stil).

Opp mot Rundemanen blir det enda tyngre for Marius. Helt på felgen! Det tar sin tid opp bakken før det omsider blir klart for en pause i ettermiddagssolen på toppen. Kakao og salami går ned på høykant. Lars begynner å bli kald av all ventingen… På tide å komme seg hjem!

Skisporet ned til Brushytten er bratt og hasardiøst, så nedrennet til Fløyen får gå så fort som kalvebeina evner. Det går tregt. Det blir et kort stopp på Fløyen, inkludert tuting av Cola, før den humpete siste sløyfen til turens sluttpunkt ved brannstasjonen på Skansen.

Lars haster hjem for å følge Tobias på skirenn på Skansemyren. Marius går hjem og sovner på sofaen…

Reklamer
Les hele innlegget | Make a Comment ( 4 so far )

Fjellgeiter på årets første tur over Vidden – på ski!

Posted on januar 9, 2010. Filed under: Kenneth A, Marius E, Ski, Vidden |



Snakk om full klaff med vær, skiføre og utstyr! I dag hadde «plogekammeratene»
(Kenneth og Marius) årets første tur over Vidden – og hvilken tur det ble!

Vi parkerte litt før kl 11 på parkeringsplassen like ved Skiveien på Montana, og klargjorde ski og andre nødvendigheter (snus og kaffi). Kenneth stilte med flett nytt skiutstyr, og Marius med gammelt men dugandes utstyr. Solen lå fortsatt bak fjellene i øst, og vi måtte pent kle på oss alle tilgjengelige plagg fra kleskap og skuffer – steinkaldt!

Ingen av oss har gått spesielt mye på langrennski de siste ti årene, og det var derfor ikke noe problem å få opp temperaturen oppover de bratte bakkene mot Ulriken… Nå fikk vi også solen i ryggen, og kunne pakke ytterjakkene ned i sekkene. Det var få andre som peste seg oppover Korketrekkeren, og mye tydet på at vi skulle få entre Vidden uten selskap i sporet. Men vel oppe ved Turnerhytten formelig krydde det av skigåere! Vi hadde brukt ca en time på turen opp, og i mellomtiden hadde svært mange tatt Ulriksbanen opp og spent på seg skiene.
Mens vi ventet på vår luke i sporet tok vi en pust i bakken, med velsmakende niste, kaffe og kakao – i strålende sol!

Det var flotte skispor og slakke bakker videre over Storhaugen, Storfjellet, Skylane og Borgevardegga. Her kunne vi holde fint driv, og sakte men sikkert finne tilbake til gamle ferdigheter i sporet. Landskapet, stemningen og utsikten er vanskelig å beskrive med ord, men vi fikk tatt mange bilder som sier det meste!

I skaret ned mot Histeinsdalen (Borgaskaret) fikk Kenneth imidlertid noen kroppslige utfordringer. Først krampe i det ene låret, og deretter krampe i det andre låret – pluss høyre arm! Plogingen ned skaret ble dermed en svært så kreativ øvelse for austlendingen (som igjen førte til kreativ glosebruk…). Bakken fra Hyttegrend og opp til Rundemanen ble ganske så tung for Kenneth, og han fikk ikke skikkelig fart på skiene før han fikk en vaskekte danske bak seg i sporet. Helt sant!

Vi tok oss god tid på nedrennet fra Rundemanen til Fløyen, og i de humpete akebakkene ned mot Skansen. Nå hadde klokken blitt ca 16, og vi så snart en ende på en flott turdag. Det var bare 31.bussen opp til Montana, og bilturen hjem som gjensto.

Har du ski, natoplank eller plank – ta turen over Vidden!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Exploration goat: Damsgårdsfjellet – Gravdalsfjellet

Posted on oktober 11, 2009. Filed under: Damsgårdsfjellet, Exploration goat, Gravdalsfjellet, Marius E |

Endelig en klar høstdag uten nedbør! Og med det et perfekt utgangspunkt for videre utforsking av fjell- og turområder i nærmiljøet. Jeg vurderte ulike turforslag over et bløtkokt frokostegg med Kviteseidsmør, og var først inne på tanken om å utforske turmulighetene i Fana. Men siden jeg ikke kunne erindre hvor jeg hadde lagt lommeparløren for pen-bergensk, falt jeg ned på at det gjerne var best finne en om mulig enda mer lokal turrute. Valget falt på to fjell jeg ofte skuer mot fra toppen av Løvstakken; to juniorfjell litt lenger vest.

I valget mellom en rekke utgangspunkt for å bestige Damsgårdsfjellet, fant jeg ut at Hamrehaugen på Melkeplassen kunne være passende for min del. Her var det greit å parkere scooter (gode muligheter for å parkere bil). De som allerede har gått 7-fjells turen vil kjenne seg igjen her, siden det er denne ruten en da kommer ned mot Melkeplassen (før en går videre til Løvstakken). Stien er godt opptråkket og går relativt bratt opp til Damsgårdsfjellet, bl annet forbi en stor tank oppe i fjellsiden.

I greit søndagstempo brukte jeg ca en halvtime opp til selve platået. Her var det flott utsikt mot sentrum av byen, mot Olsokfjellet og Løvstakken i sør, Holafjellet i nordvest og Gravdalsfjellet mot vest. Det manglet imidlertid skilting på toppen om hvilken sti som skulle velges for å komme seg videre til Gravdalsfjellet… Til alt hell viste det seg at det også her kryr av pensjonerte kjuagutter på søndager, så jeg fikk kyndig anvist hvilken sti som var best for nedstigning. Altså først opp på Damsgårdsfjellet fra østsiden, deretter nedstigning på vestsiden før oppstiging av Gravdalsfjellet fra østsiden.

Ned fra Damsgårdsfjellet kom jeg til Nordnæsdalen, hvor et utall av kryssende stier åpenbarte seg. Heldigvis var det god skilting herfra og videre til myr- og skogsløypen mot Gravdalsfjellet. Området her er sikkert veldig bløtt på regntunge dager, selv om det er lagt ut mange solide treramper over de verste myrene. Uansett et flott landskap for en søndagstur på en klar høstdag! Stien opp til Gravdalsfjellet gikk slakt sørvestover om Nygårdsnipa (gav på ingen måte følelsen av tindebestigning). En liten pause på toppen for å nyte utsikten. Så langt hadde jeg brukt i overkant av en time på turen.

Nå gjensto bare returen til Melkeplassen. Jeg kunne valgt å gå samme vei tilbake, men det ville vært litt kjedelig. På kartet var det dårlig med avmerkede stier, og det var heller ingen kjuagutter i sikte som jeg kunne ha pumpet for lokalkunnskap. Dermed ble det litt klassisk stisøking (les: frem og tilbake flere ganger på samme sted..), før jeg fant en smal sti som hadde retning tilbake mot Nornæsdalen. Bingo! Det var en fin skogssti, som bl annet gikk forbi Nordnæshytten (som vist på bilde). Kom nokså raskt ned på privatvei, før bilvei siste stykket tilbake opp mot Melkeplassen. Totalt hadde jeg brukt noe i overkant av to timer på hele turen.

Oppsummering: Alt i alt en kjekk tur! Lanskapet var ikke spesielt eksotisk, løypen var ikke særlig krevende, men det var kjekt å prøve en helt ny rute. Satser på at neste tur over Damsgårdsfjellet blir under 7-fjellsturen til neste år!

PS. Er det noen som har noen erfaringer å dele fra Solbakkefjellet (mellom Bontveitveien og Hauglandsdalen)?

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Fjellgeit blir kjendis på bt.no

Posted on september 27, 2009. Filed under: Marius E, Stoltzen |

Det er ikke hverdagskost å ha en av fjellgeitene brettet ut over førstesiden på nettutgaven til vestlandets største regional-avis. Fjellgeiten ble umiddelbart kjendis da BT fikk publisert blinkskuddet av den grasiøse målgangen

…eller kan vi si 15.23 minutes of fame 🙂

Se ham i BT sitt web-tv.

Les forsidegeitens løpsreferat her

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Deltaker nr. 1030 avlegger rapport

Posted on september 26, 2009. Filed under: Marius E, Stoltzen |

I år var det duket for min fjerde deltakelse i Stoltzekleiven opp. Tidligere år har jeg lagt listen relativt lavt og gjerne hatt som mål å gjennomføre løpet uten å ta lengre mat- og røykepauser underveis… I fjor gikk jeg på 19.02, og måtte se meg slått av de fleste i 90kg+ klassen, samt en hel bøling av geriatrikere med vandrestav og epleknickers. Det var med andre ord på tide å sette seg noen litt mer ambisiøse mål, og jeg bestemte meg for at jeg skulle jobbe meg nedover mot 15-tallet før løpet i 2009.

I løpet av det siste året har jeg hatt et solid oppsving på geiteaktivitetene, hele tiden med årets løp for øyet. Det har blitt mange turer på Løvstakken, over Vidden og i andre fjell. Og jeg har hatt stor glede av at flere geiter har meldt seg underveis med iver, entusiasme og galskap. En spesiell takk til Lars og Kenneth for mange artige klyv det siste året, og til andre inspirerende bidragsytere på fjellgeitene.no!

Innimellom har jeg tatt turen i Stoltzen for å se om aktivitetene har gitt nevneverdig progresjon. Det har sakte men sikkert krøpet nedover mot målet, med siste bestenotering mandag denne uken. Tiden 16:17 da gav meg et håp om at målet kunne være innen rekkevidde hvis alt klaffet på selve løpsdagen…

Så tilbake til dagens klyv: Tross en urolig natt, mye nervøsitet og spenning kjente jeg meg opplagt og klar for dagens løp. En lett frokost ble inntatt (ingen fårikål i dag, nei!), før jeg scootret bort for en siste peptalk med Lars og ikke minst tre optimistiske nevøer!

Oppe ved startområdet ble det tid til to turer i buskene med nervøs blære før jeg ble kalt frem til start. Og så var løpet i gang!

Selve klyvet oppover kleiven husker jeg lite fra, bortsett fra at jeg registrerte at beina fungerte som på en god dag, slevet på kjakene var passe glissent, og pesingen kunne som vanlig vært hentet fra hvilken som helst fødestue.
Jeg kom meg så vidt over målstreken før jeg ramlet ned i stabilt sideleie. Kravlet videre bort og fikk bongen med dagens tid: 15:23 – for en lykke!!
Kan jeg satse på 13-tallet til neste år?
Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Stoltzen Opp, direktesending på bt.no

Posted on september 25, 2009. Filed under: Lars E, Marius E, Pål T, Ståle E, Stoltzen |

BT har direktesending fra Stoltzen Opp, både fredag og lørdag. Følg med på BT sine nettsider

Noen kjente fjes:

Fredag:
17:05:50 Berg, Øyvind G
17:38:20 Pål, Thomassen

Lørdag:
12:06:30 Engeli, Marius
14:03:10 Askeland, Rune
15:06:30 Ellingsen, Ståle
15:07:00 Engeli, Lars

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Golden Goat 21.9.2009. Referat.

Posted on september 22, 2009. Filed under: Geir H, Lars E, Marius E, Pål T, Ståle E, Stoltzen, The Golden Goat Club |

Mandagens Golden Goat Fellesstart i Stoltzen ble en lett hasardiøs affære i høstens mulm og mørke. Det må ha vært en god kombinasjon av flaks og ankelskade-angst som gjorde at de fem utøverne kom seg helskinnet ned igjen i lavlandet, omtrent samtidig som Einar Lunde gikk i studio med kveldens nyheter. Sjelden har jeg sett menn i sin beste alder (meg selv inkludert) trippe så lite karslig nedover Skredderdalen.

Men tilbake 1 time og 15 minutter, til startstreken i Fjellveien kl 19.45, der Pål, Ståle E., Geir, Marius E. og undertegnede har varmet opp til generalprøve-løp før Stoltzen Opp neste helg. Det lå tildels store forventninger i luften og alle var skjønt enige om at kveldens resulat ville utgjøre en svært god form-indikator før helgens avgjørende konkurranse. Marius var vel den eneste som hadde et uttalt lyte, med buken fyllt opp mot randen med fårikål.

3-2-1-kjør. Pål kostet på i høy fart og oppnådde raskt 20-30 sekunders forsprang. Holdt distansen noenlunde bra, men tapte dog noe tid mot toppen. Resultat: 13.51, litt skuffet. Jeg peste meg inn som nestemann, med tiden 14.29, nesten minuttet bak dagens mål. Litt skuffet II. Deretter passerte Ståle E. termosen, inn på ny bestenotering, med 16.11. Ståle E. perset forøvrig også dagen før, så dette lover bra. Gratulerer! Samtidig kunne vi kjenne en lett eim  av fårefett og kål, og like etter ankom Marius E mål på ny bestetid, 16.17. Gratulerer II! Det var likevel Geir som ble dagens geit, inn på ny bestenotering 16.37 -en forbedring på halvannet minutt . Gratulerer III!

Bildet: Det er ikke alltid de tilfeldig utvalgte forbipasserende fotograf-emnene vi finner på toppen av Stoltzen, er like stødig på hånden og klar i hodet, etter selv å ha løpt opp, men vi skimter da såvidt Geir også, i dette lys-manipulerte blinkskuddet.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Ferien er over, og blodslitet kan igjen begynne.

Posted on august 11, 2009. Filed under: Kenneth A, Løvstakken, Marius E |

Etter en god biltur fra østlandet hadde østlendingen mest lyst til å gå å legge seg tidlig. Det var helt til postmann Yngst kom innom med 5 uker verdt av post og begynnte å mase om Stoltze tur. Aamodt klarte heldigvis å overtale Yngsten om å heller gå den noe mindre bratte turen opp til løvstakken «jesus lever» veien. Aamodt som hadde fortært 41 kroner (160 gram) verdt av fleskepølse rett før turen gikk rimelig fort på en smell der han til tider kjente pølsen kose med adamseplet. Etter dette ble det liten fart og mer prat, helt til siste parti hvor Yngst var litt lei av det lave tempoet og tok en god spurt. Tiden var ikke noe å skryte av, 6 minutter bak bestenotering. Det blir nye muligheter i kveld, der kanskje Yngsten også blir svett!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Exploration goat – Bjørndalskamben og Raudberg

Posted on august 2, 2009. Filed under: Exploration goat, Lars E, Marius E, Myrkdalen, Stølsheimen |

Engeli-brødrene planla tindebestigning i Jotunheimen forrige helg, med både Galdhøpiggen og Glittertind på turmenyen, men værutsiktene for helgen var langt fra optimale, og dagene før planlagt avreise kom det inn meldinger om mye nedbør i form av både regn og sludd. Nei takk!

Vi hadde dog ikke gitt opp ønsket om noen dager i fjellet, så vi bestemmer oss for å ta en telefon til Egil oppe i Myrkdalen. Han har et lite sel oppe på Revhaugen, like i nærheten av Fjellandsbyen. Der har vi vært flere ganger før, men bare vinterstid. Avgårde Kåre.

Lørdag
På vei til Voss må vi begge erkjenne at vi ikke har kunnskap om alkoholvedtektene i Voss kommune, og vi kan jo ikke risikere at man må forelegge bostedsbevis eller resept fra fastlegen for å få kjøpe noen edle dråper Hansa-drykk. Vi gjør et veloverveid stopp i Åsane før turen fortsatter til Amfi-senteret på Voss, der resten av helgens innkjøp blir unnagjort. Nesten full vogn, med alt en fjellgeit kan begjære av søtt og salt. Vel fremme ved selet pakker vi ut turklær og kommer oss raskt ut på en rekogniseringstur, opp Bjørndalskamben – det høyeste fjellet i området, med sine 1450 m.o.h. Selet vi skal overnatte på ligger på ca 750 meters høyde. Tett skodde fører til retrett like før vi når helt opp til toppen. Vel tilbake på selet er det tid for noen runder sjakk. Kl. 02.00 ender kvelden, med stillingen 2-1 til Marius.

Søndag
Det var meldt fint vær denne dagen, men først kl 12.30 letter det såpass at vi har grei sikt opp mot fjelltoppende rundt oss. Godt opprigget, med varme klær, stormkjøkken, kokekaffe, tørrpakket lapskaus og godt med brødmat, er vi klare for en lang tur. Turen starter på østsiden av Bjørndalskamben innover mot Reppane og videre opp Reppaskaret nordover mot Vikafjellet. Der legger vi kursen vestover rundt Fuglefjellet og langs Dueskardvatnet og Store Grungavatnet. Brått står vi overfor en noe kinkig situasjon med stedviss røff vannføring mellom oss og stien på andre siden av Vetle Grungavatnet. Geitene vil nødig snu, og velger heller å putte skoene i sekken slik at det iskalde vannet kan forseres. Heldigvis er ikke vannet så dypt på det smaleste – og vi slipper unna med semi-kronisk badetiss.

På andre siden kommer vi inn på en t-merket sti som leder oss ned mot bilveien i Hola. Klokken nærmer seg nå 18, og det går med noe tid på å finne en fornuftig rute tilbake til Selet på Revhaugen. Vi blir enige om at bilveien vil slite for hardt på klauene, og finner en bratt krøttersti opp Kvassdalen mot et flott seterområde i Bjørndalen. Ferden går videre i noe ulent terreng mot Øvstafjellet. Halvveis på returen tar vi oss tid til en ny pause med kokekaffe og kjeks, mens vi kjenner nasjonalromantikken bruse i blodet ved det flotte skuet mot Finnbufjellet. Siste delen av returen går lekende lett ned fra Øvstafjellet, med en nyfiken og natig geitekilling i følget! Tilbake ved selet rundt kl 22.

Mandag
Da vi endelig våknet hadde både regn og skodde kommet tilbake. Fjellgeitene var preget av sorg. I stedet for å legge ut på tur i dårlig vær, eller sitte apatisk å vente på godværet ved vinduet i stuen, bestemmer vi oss for heller å ta en biltur opp på Vikafjellet. Vi pakker i bilen, vasker ut og leverer fra oss nøkkel nede hos Egil. Ved Bjergane, oppe på Vikafjellet, tar vi av vestover på en grusvei som ender opp nesten helt inne ved Selhamarhytten (den største hytten Bergen Turlag har i Stølsheimen). I det vi kommer frem har det lettet noe og vi bestemmer vi oss for gå en tur opp på Raudberget, som ligger like øst for Selhamarhytten. Raudberget er en attraksjon i Stølsheimen, med mye bar, rødlig stein -som visstnok skyldes et høyt innhold av serpentinitt. Fjellet hadde nok tatt seg godt ut i Grand Canyon også.

På med regntøy. Turen opp mot toppen går på vestsiden av fjellet, utenfor stien, i til dels bratt terreng og i høyt stoltze-tempo og med korte spurtetapper, bare avbrutt av makro-bildene Marius tar av vegetasjon og stein. Vel fremme på toppen får vi lønn for strev, med svært god utsikt vestover mot Stølsheimen og mot Vikafjellet. På vei ned holder vi høy fart og omsider finner vi en t-merket sti. Vi ender opp nede ved bilen ca to timer etter turstart.

På vei hjem stoppet vi på spisestedet Kjappen Fast Food på Voss for å kjøpe hamburgermeny, akkurat slik Marius hadde gjort det 15 år i forveien da han var på kappleik i området. Anbefales!

Brødrene var enige om at det hadde vært en gild tur og kanskje det blir mulig å besøke Jotunheimen en helg litt utpå sensommeren.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Brødre-duell over Vidden. 3. tagning

Posted on juli 19, 2009. Filed under: Lars E, Marius E, Vidden |

I dag var det duket for en ny nervepirrende brødre-duell over Vidden. Lars stilte ved Fløybanens nedre stasjon med nyervervet Camelbak + flunkandes nye terrengsko fra eliteavdelingen på sportsbutikken. Han hadde virkelig bestemt seg for å tukte min 1.plass i Golden Goat, avd Vidden! Jeg skulle etter beste evne prøve å forsvare plassen, og aller helst klemme til med en ny bestetid. Med andre ord mye på spill for begge, og kanskje ikke så rart det stort sett ble tomt tåkeprat i vognen på vei opp til Fløyen…

Nøyaktig klokken 14 startet klyvet opp mot Rundemanen (stoppeklokkene har en lei tendens til å stoppe, så det gjelder å passe tiden!). Jeg hadde forventet at Lars kom til å rykke fra allerede i første svingen, men så var det vist noe med en joggetur lørdag kveld som holdt ham igjen, eller som han sa det selv «Eg e redd eg kommer til å slite med strekk fra ræven og ned». Eller var det kanskje brodelig medynk som holdt ham igjen? I så fall holdt ikke den medynken lenger enn til Brushytten hvor han brått skiftet gir og raskt sikret seg en god luke opp mot Rundemanen. Jeg halset etter det jeg orket!

Mot Borgaskaret økte Lars på i fart og sikret seg en stadig større luke. Da jeg kom frem til Borgaskaret var han allerede 2/3 oppe i skaret – og fortsatt i et irriterende godt tempo! Jeg begynte så smått å kjenne på sure minner fra barndommen, på det å alltid ligge tre år på etterskudd… En solid dose med energigele fikk heldigvis rykket meg ut av mulkingen. Her var det bare å bite tennene sammen og gi på!

På toppartiet prøvde jeg å holde bedre tempo enn sist, og klarte med det å holde bedre følge med Lars, selv om han nok lå flere minutter forran. Solstreifet tidligere på formiddagen hadde tørket godt opp på bergene, men det var fortsatt litt bløtt i stien. Uansett, det var oppholdsvær, frisk bris og lett å jogge!

Ca en time og 20 min ut i klyvet klarte jeg å ta Lars igjen. Dessverre ikke fordi jeg jogget så så fort, men mer fordi Lars for alvor hadde begynt å slite med beina. I tillegg til joggetur kvelden før hadde luringen nemlig også spilt squash og gått i Stoltzen – et glimrende utgangspunkt altså..
En stund byttet vi på å ligge først, før jeg (litt overrasket) rykket fra og etterhvert fikk en luke (nå var vi vel og merke inne i et parti med mye tåke, så luken var trolig mindre enn hva jeg stolt innbilte meg…hehe).

I sluttpartiet gav begge alt hva beina maktet, og jeg snudde meg flere ganger og så Lars komme byksende ut av skoddeheimen på stive bein og med innbitt seiersblikk. Men han skulle ikke få slippe forbi!

Opp siste bakken til selve Ulriksmasten kom han helt opp i ryggen på meg, og i det verste partiet klarte jammensanten seigjækelen å gni seg forbi! Jeg var ved å totalt stivne i beina da jeg så at Lars stoppe klokken før han deiste i bakken på toppen, men fikk heldigvis buksert meg til topps…

Jeg fikk raskt gleden av å gratulere Lars med første tur under to timer! Vi var en liten stund usikker på om han hadde klart å skubbe meg ned på silverplass, men det hadde han altså – med sure 11 sekunds margin!! Selv kom jeg inn 7 sekund senere enn sist gang – helt utrolig at det er så små marginer på en så lang tur…

Jeg abdiserer herved og gir kronen til Lars med tiden 1:57:23 – vel unt!

Og utfordrer med det meg selv og alle andre til å vippe ham nedover på listen 🙂

Ps. På bildet kan det se ut som vi holder hånd. Det er langt fra tilfelle for å si det slik.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

« Forrige innlegg

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...