Ståle B

Maratonkarusellen

Posted on januar 23, 2010. Filed under: Lars E, Løp og konkurranser, Løping, Maratonkarusellen, Ståle B |

Årets fyrste løp i Maratonkarusellen gjekk av stabelen i dag. To spente herrar stilte til start for Fjellgeitene.no . Dette var fyrste gong Fjellgeitene var representert i ein større, offisiell samanheng -her gjaldt det å vise fram geitene på høveleg vis. Me hadde begge eitt mål om kome i mål på under to timar, noko generalprøvane i sist veke indikerte var mogeleg. Friske og kjekke i beina la me i veg då startskotet gjekk klokka 1200. Me haldt friskt tempo, og det vart tidleg klart at dette ikkje var av dei vanlege langturane med plass for mykje skitprat. Fylgjeleg gjekk begge over til å høyre på musikk. Lars stilte med litt «jazz- og samba-greier» som han kalla det. Eg stilte med Beastie Boys si plate «The in sound from way out.» Begge delar sikkert flotte plater, men ikkje til løp som dette.

Me haldt fylgje til 10 km der Lars, etter eige utsagn, vart ståande «litt for lenge» ved Cola og Japp utdelinga.

Derfrå og inn sprang me kvar for oss. Pulsklokka mi gjekk tom for batteri, så det var dårleg med sekundering, noko som sikkert var like greit. Innover mot mål bar det, og dei siste kreftene vart tatt ut på oppløpssida som seg hør og bør.
Gleda var stor då speakeren las opp tida 1.52.20. Ei forbetring frå sist løp på fem minutt. Lars kom inn to minutt etterpå, på 1.54.51. Ein særdeles respektabel debut som inkluderte litt for mykje Japp og kranglete knær.
Neste løp i Maratonkarusellen er den 20.februar. Gjevt om fleire Fjellgeiter vert med då. Dei to som var med denne gongen, var samde om at det alt i alt hadde vore ein fin tur, og at dei fortente å nyte ein kald pils av pokalen om kvelden.

Flere resultat fra løpet på kondis.no

Reklamer
Les hele innlegget | Make a Comment ( 4 so far )

Makspuls II

Posted on november 23, 2009. Filed under: Cathrine W, Lars E, Ståle B, Trening |

Cathrine, Lars og underteikna møtte opp på Mulebana kl 1930 for å delta i galskapen. Ein auke i oppmøte på 50% sidan sist forsøk på laurdag må seiast å vere akseptabelt, men om fleire har lyst å vere med neste gong er det berre å hive seg på.

I tråd meg Olympiatoppens råd var det 20 minuttars oppvarming på veg bort mot Munkebotten før me gjekk i gang med eksperimentet. Tre drag á tre minutt, med to minuttars aktiv pause i mellom stod på programmet.
13 minutt med frivillig lidelse, alt i vitenskapens (og galskapens?) teneste. Det var som seg hør og bør tung pust og pes, vondt i beina og middag på retur på slutten av draga, men såpass må vel til skal ein finne makspulsen sin.

Resultata denne gongen:
Cathrine: 196 (med ein Stoltz i beina frå tidlegare i dag)
Lars: 193 (ein opp frå sist)
Ståle B.: 188 (som sist)

Deretter gjekk det i rolig tempo attende til Mulebana for det tradisjonsrike lagbiletet.
Ved Meyermarken kom så eg med den geniale kommentaren: «Me skal ikkje ta ein halvtime i sone 1 då, Lars?» «Ja, eg e klar,» kom det kvikt og kjekt frå unge Engeli, og vips blei turen forlenga med ein halvtime ut i Amalie Skramsvei med retur i Heien og Formanssvei.

Turen kan gjenopplevast her (mi pulsklokke). Lars sin tur ligger her.

Slik nedjogging skal jo gjerast i låg intensitet, såkalla pratetempo. På slutten var det meeeeeget stor skitpratfaktor, så både Lars og eg var samde om at det bør gå ei stund til neste gong me tek ein slik tur. Evt. gjennomfører den i høgare intensitet så me sluttar å prate og fokuserer på pust. Seier Olympiatoppen noko om denne problematikken skal tru? Køyr debatt!
(…men alle var samde om at det hadde vore ein gild tur).

Skyhøg pulsklokkefaktor
Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Eksperiment Makspuls gjennomført

Posted on november 21, 2009. Filed under: Lars E, Ståle B, Trening |

Da vi på kort varsel inviterte til makspuls-test en lørdag morgen, tett opp mot advent, visste vi godt at vi var inne på et meget smalt spor og hverken Ståle B. eller undertegnede ble veldig overrasket da vi møtte alene på Mulebanen kl 09.00 i dag.

Rigget med pulsbelte og pulsklokke fortsatte vi oppvarmingen gjennom Fjellveien mot Munkebotn. Vi måtte et godt stykke opp mot Munkebotsvatnet for å oppnå 20 minutters god oppvarming, slik opplegget til Olympiatoppen la opp til.

Etter oppvarming var planen å løpe tre intervall på tre minutter, med økende fart. Det var vrient å beregne riktig intensitet. Å løpe i slakk motbakke i tre minutter er ganske vondt for kroppen og det krever litt disiplin og erfaring med intervalltrening for å vite hvor mye økning kroppen tillater før den går i sorg. Det var tydelig at Ståle B. hadde noe bedre innsikt på dette området enn meg. Han hadde fin behersket flyt oppover bakken, mens jeg derimot tråkket litt for hardt ut og hadde ikke mer å gi etter to minutter. Det skal være sagt at 2 minutter er grusomt lang tid under en slik test.

I det tredje draget skulle makspulsen avsløres, men skuffende nok klarte ingen av oss å mobilisere nok kraft til å få høyere puls enn det vi hadde målt i det andre draget. Vi måtte nesten gjøre et nytt forsøk, for å se om det var mer å hente og i forsøk nr 4 gikk vi helt i kjelleren. Det betalte seg i dagens høyeste målinger.
Ståle B. målte makspuls 189 (teoretisk 184) og jeg målte makspuls 192 (teoretisk 186). Testen ble godkjent av utøverne og resultatene ligger nå ute på Garmin Connect: Ståle B, Lars  (det ser ut til at det har gått litt i surr på etappe-kronologien for min del)
Dette var selvsagt ikke spesielt moro, men interessant nok til at vi førstkommende mandag gjør vi en ny test for å se om vi kan oppnå samme resultat. Vi starter fra Mulebanen kl 19.35. Det er bare å hive seg på!
Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Golden Goat – Lagtempo i Stoltzen

Posted on august 20, 2009. Filed under: Bastian E, Lars E, Linda K, Mathias B, Nora Synnøve B, Ståle B, Stoltzen, Teodor E, Tobias E |

Nok en fin tur i Stoltzen, med store deler av fam. Engeli og fam. Bjørgo på startstreken. God aldersspredning i deltakermassen gjorde at lagtempo-modellen ble foretrukket i dag. Tobias, Mathias og Lars fikk den raskeste starten og peste på oppover og kom først i mål, på solide 18,55. Nora og Ståle er neste pulje i mål, på ca 34 minutter og tre minutter senere kommer Linda og Bastian i mål. Nora og Bastian gikk alle stegene til topps for egen maskin.

Borte ved Storevatnet viste Linda nok en gang at hun er vel så mye badeløve som fjellgeit, da hun la seg på svøm i bølgene. Hun var den eneste som kom seg i bad i dag, med unntak av Tobias som dyppet seg til navel-høyde, noen korte sekund. Etter noen runder med kjeks og franske vafler, gikk turen i kjent stil videre ned Skredderdalen og deretter til nærmeste kjøpmann for innkjøp av is.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Exploration Goat – Selhamar og Geilo

Posted on august 7, 2009. Filed under: Geilo, Mathias B, Nora Synnøve B, Ståle B, Stølsheimen |

Etter retur frå Frankrike med solskinn og bading, reiste ungane og eg til fjells.
På vegen over Vikafjellet svingde også me oss inn på anlegsvegen innover i Stølsheimen. Frå bilen var det om lag tre km. gange inn til Selhamarhytta. Turveret i fjellheimen var det same som det har vore resten av sumaren i denne delen av landet. Vått og grått, men med gode klede gjer ikkje det noko. I utgangspunktet var planen å overnatte ei natt på turisthytta og så nokre netter i telt. Grunna været, samt at dette var den fyrste «ordentlege» fjellturen til kidza (samt at eg sjølv følte eitt visst behov for komfort, altså delvis tørre klede), vart me verande på Selhamar i tre dagar. Dagane gjekk med til leik og moro, litt fisking o.l. i nærleiken av hytta. I tillegg var det ivrig UNO-speling både tidleg og seint. Dessutan var det fleire born der, og det var jo gjevt for ungane få nokon å leike med. Etter nokre dagar i Stølsheimen var det retur til Voss for klesvask osv. Deretter gjekk turen til Geilo for besøkt til foreldra mine si hytte. Veret var det same, men det var rikeleg anledning til å leike i slengdissa i skogen, bygge demning og sende pinnar i bekkane, i tillegg til intens UNO – speling også her. Dei store ekspedisjonane innover Hardangervidda vart det ikkje, men ein liten fisketur heilt åleine greidde eg å snike meg til. Tru det eller ei – det vart fisk! Finfin middagsfisk for ein person (altså meg). Alle var samde om at det hadde vore ein fin tur 🙂

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Exploration Goat – Løvstakken: På toppen!

Posted on juli 12, 2009. Filed under: Exploration goat, Løvstakken, Mathias B, Nora Synnøve B, Ståle B |

På andre forsøk lukkast det oss å koma oss til toppen, sjølv om det såg stykt ut ei lita stund. Som de ser av trase «valget» vårt, tok me ein liten omveg omlag halvvegs, og hadde stø kurs mot ingenmannsland. Då me endeleg snudde fann me stien att, og fylgde då denne til topps.
Trasevalget kan sjåast her

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Exploration Goat – Løvstakken Minus

Posted on juli 8, 2009. Filed under: Exploration goat, Løvstakken, Mathias B, Nora Synnøve B, Ståle B |

Med gode varsel frå våre «vener» på yr.no la Mathias, Nora Synnøve og eg i veg med Løvstakken som mål. Med unge fjellkillingar med på tur, valde me det som på kartet såg ut til å vera den kortaste vegen, altså oppgang frå Rosenlund. Løvstakken er ikkje akkurat heimbana mi, så difor vart de litt plunder å finne rett veg og sti oppover, men med tålmodige ungar og litt hjelp frå dei innfødde på denne sida av byn, fann me omsider rett sti. Me var ikkje komen særleg langt før Gullvaflene måtte fram, men det hjalp også på motivasjonen. Rett etter at me kom inn på stien, fekk me også auge på den meir eksotiske del av den bergenske fauna: Struts! I Rosenlund ligg ein strutsefarm. No var heldigvis desse eksemplara solid inngjerda og på god avstand, men slikt er jo med å krydre turen litt. Det vart også litt undring over korleis dei hadde komi seg heilt hit, sidan struts ikkje kan fly. Til sist vart me samde om at dei nok hadde tatt bussen frå Australia!

Vis Tur i et større kart

Då hadde me fått ein fin marsjfart, men det såg ut som våre «vener» i yr.no hadde svikta oss. Tordenskrella ljoma over oss. Som den evige optimist eg er, vona eg at det vart kun ei lita regnskur. Det var det ikkje. Det såg jammen meg ut som tordenskyene berre venta på at me skulle koma oss ut på tur før dei sette i gang!
Det vart regn, hagl og mykje meir regn. Då sigra omsider fornufta (altså Nora Synnøve og Mathias), og me vende snuten nedover att, utan å ha bestige Løvstakken!

Alle var gjennomvåte, men humøret var overraskande bra. Turen vart avslutta i heimen med kakao, marshmellows, og eitt slag UNO.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Exploration goat – Sandviksfjellet

Posted on juli 2, 2009. Filed under: Exploration goat, Sandviksfjellet, Ståle B |

Etter å ha vore nokre gonger opp Stoltzen etterkvart, må eg seie meg einig med Marius i at variasjon i løypevalg nok kan vera av det gode. Difor har eg gitt meg ut på utvida nærområdet mitt litt.

Sist tysdag, og i dag gjekk difor turen over Sandviksfjellet. Tysdag gjekk med kortbukser, og utan kamera. Resultat: kløe på leggane etter 4 mrd. knott som også skulle over Sandviksfjellet, og ingen bilete. Lærekurva peikar heldigvis oppover, og i dag var antrekket bytta ut til lange bukser og kameraet var med (les: mobiltelefonen). Resultat: Ingen knottekløe og mange fine bilete.

Turen byrja med veeeeeeldig roleg jogging ut i Sandviken og opp Munkebotten. Deretter fortsette eg opp i lia ved enden av Munkebotn-vatnet (eller tjernet – usikker på navnet). Det er ein flott sti, og opp den verste kneika er det laga trapper her også (nett som i Stoltzen ). Når Ravneberget er passert er i grunn den verste stigninga unnagjort, sjølv om det er eit stykke att til toppen. Vidare går det i bedageleg gange opp forbi Sandvikshytten, via Dræggehytten, og så over Kvitebjørn (trur eg det heiter) mot Rundemannen. På vegen passeres speiderhytta «Kåken.» Speidarane har teke skiltinga på fjellet alvorleg, og har blant anna indikert retning og distanse til Paxtu. Eg nøyde meg i denne omgang med å setja kursen mot Rundemannen. Heile vegen hadde eg ei feiandes flott utsikt. Det er ikkje utan grunn at flesteparten av bileta har eitt visst nasjonalromantisk preg 🙂 Derifrå gjekk det i lett jogg heimattatt via Tippetue.

Tidsbruk: 2,5 timar eller deromkring. Det tok si tid å ta alle desse bileta, dessutan må ein ta seg tid til å nyte utsikta.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Rekordmange geiter, rekordgode tider, en lovende debutant og en seig kjernefysiker

Posted on juni 22, 2009. Filed under: Chris K, Heine A, Kenneth A, Lars E, Odd Arne C, Pål T, Ståle B, Stoltzen |

Geiter beveger seg i flokk og i dag var en aldri så liten flokk geiter samlet for å bestige Stoltzen. Atter en gang for de fleste, men også med et sjeldent, hyggelig gjensyn med den hjemvendte, golfspillende kjernefysikeren Kenneth Aamodt og ikke minst den fjellvante debutanten Chris Kvalvik, svoger av Engeli.

Vi startet som vanlig med lett jogg til første steintrapp, feilfritt ledet av 1. sherpa Engeli og gikk så videre oppover i et brukbart tempo, nå anført av en lettbeint, ambisiøs Bjørgo. Ved redningsbåren viste klokken ca 7 minutter for tetgruppen, 20-30 sekunder svakere enn de beste mellomtidene hittil i år, men det var bra driv oppover og muligheter for rekord var redusert, men ikke forspillt. Halvveis opp var det Thomassen og Askeland som viste størst evne og vilje til rekordløp. Bjørgo, som gikk uventet tøft ut i lavlandet, måtte kapitulere for de nevnte herrer mot slutten av det bratte henget, som beskrivende nok har fått navnet; Melkesyren. Engeli og Kvalvik tett på og fortsatt med i gullkampen. Carlsen og Aamodt ute av syne. I tretrappene blir det kjørt hardt og Engeli og Kvalvik forserer en preget Bjørgo midtveis. Thomassen og Askeland fortsatt noen trinn foran. Carlsen og Aamodt ute av syne. Engeli forsøker å rykke i sjarmøretappen etter trappene, men den lett gjenkjennelige, heseblesende pustingen oppdages i tide av Askeland, som rutinert holder plassen inn til mål. Engeli holder svogeren en hårsbredd unna. Etter et drøyt minutt kommer Carlsen inn. Aamodt ute av syne – en stund til.

Dagens resultat er overraskende gode og alle klarte å sette ny pers: Thomassen: 14.30, Askeland: 14.33, Engeli d.e: 14.37, Kvalvik: 14.38, Bjørgo: 14.41, Carlsen: 15.47, Aamodt: 34.00. Spesielt imponerende debut fra unge og lovende Kvalvik. Thomassen gratuleres som nyslått 1. sherpa. Engeli abdiserer fortvilet. Rolig gange ned Skredderdalen.

Les også Engeli d.y. sitt referat fra gårsdagens brødre-duell over Vidden, like under bildene.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

34 år og kalas i Stoltzen

Posted on juni 18, 2009. Filed under: Heine A, Lars E, Pål T, Ståle B |

Det skulle ikke spares på kreftene, da eldsteblad Engeli hadde geburstur i Stoltzen. Mye lå til rette for et vellykket arrangement med høy sigarføring og ny bestetid for bursdagsbarnet. Det begynte også veldig bra, med høy fart ut fra start. Frem mot første steintrapp må vi ha satt ny rekord i dag. Ved redningsbåren kunne Garmin fortelle Engeli om godkjent tid, på 6.55 -og fortsatt fin form. Som 1.sherpa lå Engeli først i rekken, med Thommasen og Askeland like bak. En ørliten luke bak til Bjørgo.

Etter redningsbåren ble det tungt for «jubilanten» og han måtte dessverre se Thomassen og Askeland småløpe forbi i det flate partiet før trappene, mens han selv fikk blodsmak i kjeften og ble stående fast i en pøl av melkesyre. I mål på 15.43, kvalm og sliten. Thommasen og Askeland gratuleres, begge med ny pers på henholdsvis 14.59 og 15.04. Bjørgo inn rett bak Engeli.

Engeli takker for laget. Ny tur i Stoltzen på mandag kl 20.30. Vel møtt.
Gjeldende sherpa-sortering blir vel da: Engeli d.e, Bjørgo, Thomassen, Askeland, Carlsen, Engeli d.y.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

« Forrige innlegg

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...