Treningsturer

Morgentur!

Posted on desember 15, 2009. Filed under: Monica R, Treningsturer |

Jeg føler meg heldig når jeg får oppleve morninger som dette!
Det er blitt en del morgenturer i det siste, fantastisk deilig å komme seg avgårde rett etter barna er gått til skolen. Det er fremdeles litt mørkt første del, og litt skumelt, er ganske pysete så ikke legg dere i buskene for å skremme meg;)
Turene går som oftest opp Tippetue og videre til Brushytten, ikke mange folk på veien men det er bare deilig.
Bilde ble tatt på fredag, ganske sprøtt for på Fløyen var det strålende sol mens tåken lå som et teppe over hele Bergen!
Julehilsen fra en student som vet hun er heldig som har fått juleferie;)
Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Alternativ jobbsykling

Posted on august 10, 2009. Filed under: Dag G, Jobbsykling, Rundemanen, Sykkel, Treningsturer |


I serien «fine sykkelturer til radiomaster»

Den raskeste veien hjem fra jobb går ikke alltid langs den rette linjen, spesielt ikke når den rette linjen går gjennom Rundemanen. Vel, for å være ærlig så er det ikke helt sant at den rette linjen min går gjennom Rundemanen, men ville vært litt stilig hvis det var sånn. Ruten over Fløyen går imidlertid sånn noenlunde beint fra Minde til Eidsvågneset, og ingenting skal være uprøvd, spesielt ikke når man kan få litt skikkelig sykkeltrening ut av det.

Det hender ikke så sjelden at jeg sykler oppom Haukeland sykehus, gjennom Lappen og opp Fjellveien når jeg skal hjem fra Minde. Her er det ikke biltrafikk og ingen lyskryss, og Munkebotn-svingene ligger liksom naturlig til i løypen, som en liten kraftprøve mot slutten. Denne dagen fortsatte jeg imidlertid opp Ole Irgens vei mot Starefossen. Veien er ikke spesielt bratt, og det går an å holde et godt driv oppover til idrettsplassen på Skansemyren. Veien rundt idrettsplassen gir til og med en liten pust i bakken, men så begynner det å trekke seg til. De siste hårnålsvingene på veien opp fra Skansemyren kan få sving på åndedrettet, men med asfalt under hjulene blir det ikke verre heller.

Jeg må innrømme at jeg brukte litt tid på å roe pulsen etter den siste kneika opp til Skomakerdiket, som vel er den bratteste på denne turen, men veien videre innover Fløyfjellet er ganske grei å sykle. Jeg hadde egentlig bare tenkt å sykle om Brushytten og videre hjem til Eidsvåg og Næsset, det var jo jobbreise dette, men når jeg først var kommet så langt, så kunne jeg ikke dy meg for å ta en liten svipptur oppom Rundemanen, 568 moh. Her er det fast dekke under hjulene igjen, men temmelig bratt. Grus- og steinveien de siste hundre metrene opp til toppen er vel ikke akkurat laget for hybridsykler, og er like strevsom ned som opp. Men toppen er vel verd strevet, og gir pen utsikt til reisens endepunkter: både Minde og Eidsvåg.
Novise som jeg er på byfjellssykling, valgte jeg ikke bare feil retning på hele turen, men også feil rute fra Brushytten mot Munkebotn: jeg kjørte Stemmedalen og over demningen, før jeg svingte til høyre og opp til Storevatnet (der Stolzen kommer opp), og derfra videre ned mot Munkebotn. Begge sider av demningen er nok best egnet for sykkelakrobater. Kort sagt: jeg måtte nedi med en fot her og der. På veien fra Storevatnet ned mot Munkebotn er det også mer snakk om å holde seg på hjulene enn å få vind i håret. Den er garantert morsommere andre veien, og nedi bakken traff jeg nettopp de som hadde skjønt hvilken vei det er best å sykle – MTB-gjengen fra Åsane CK på mandagstrening.

Det tok meg en halvtime å nå Brushytten, og kanskje kunne jeg nådd hjem innenfor en time om ikke jeg hadde fått lyst på litt ekstra fjelltur i finværet. Den tilnærmet rette linjen ga meg altså nesten dobbelt så lang jobbreisetid som vanlig, men hvis jeg sammenligner med bussen, så er det vel ikke så verst? Og det var en fin tur. Men neste gang sykler jeg nok heller til jobb, og får litt vind i håret på asfaltveien ned fra Fløyen.
Minde (for enden av stien, øverst) … og Eidsvåg (rett over hjelmen, nederst)

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Stavangers Mont Ventoux….

Posted on august 7, 2009. Filed under: Gaute Ø, Sykkel, Treningsturer |

Etter å ha fått hus på Sola, så startet jakten på en treningsløype. Jeg har skrevet tidligere om tur på Jæren. Det er fint her nede, men et problem. Jæren er flat. Man får ikke 95% i puls og blodsmak av det. Måtte finne noe bedre. Den beste bakken i området er nok opp fra Høle (for de som er kjent). Så etter litt diskusjon med senior, så har nok treningsturen kommet på plass. Jeg hadde en test av ruten i går, og den skal gjøre jobben den.

Alle som så Tour de France må ha fått med seg Mont Ventoux.I Stavanger finner vi dette:

Likheten er jo slående. Dette er altså Ullandhaugstårnet. Det er bare en liten detalj som egentlig ikke trengs å nevne. Mont Ventoux er 1909 meter over havet, Ullanhaug er 135 meter over havet. Men det ser jo tøft ut…

Jeg brukte tipset fra senior og tok veien gjennom fra Granneskrossen mot skøytebanen. For å komme til tårnet tok jeg ullandhaugsbakken. Dette er en bakke på ca. 100-150 meter som er svært bratt. Jeg måtte stå i første gir for å komme opp. Fra tårnet gikk det ned til Granneskrossen igjen, via universitetet. Det er her treningmulighetene ligger. Her kan en sykle bakken opp i byggefeltet og ta hovedveien ned igjen. Dette er nok et bra intervall opplegg. Litt som Munkebakken…

Så hvis noen skulle forville seg til Stavanger med sykkel, så arbeides det for tiden flittig med å finne treningsturer 😉

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Morgenbrødsykling

Posted on juli 28, 2009. Filed under: Dag G, Feriesykling, Sykkel, Treningsturer |

Morgenbrød er det alle ekte danskere må ha til frokost, eller morgenmad som det heter i sør (frokost er lunsj, for de uinnvidde). Og du kan ikke kjøpe morgenbrødene dagen før. De skal kjøpes nybakte om morgenen. Men det gir også en fin anledning til en liten sykkeltur på morgenkvisten.
Er du, som meg, i et sommerhus i Nord-Sjælland et sted, har lest ut «Sykkelrytteren», som du kanskje har fått låne av en god sykkelvenn for å dempe sykkelabstinensene (boka er en nederlandsk romanklassiker, for de uinnvidde), og begynner å savne sykkelsetet, gjør du slik:
Raceren står trygt hjemme i garasjen, for familien foretrekker kan hende en sykkelfri ferie etter en laaang sykkelvår. På forhånd har du sikret deg at sommerhuset har minst én brukbar sykkel, men helst flere, for da kan du også legge inn en ettermiddagsturer med familien. Mange danske sommerhus har sykler for liten og stor, men av svært varierende standard, uten det helt store repertoaret av gir, sikkerhetsutstyr (sjekk bremsene) eller aerodynamiske konstruksjoner. At aerodynamikk er så til de grader uviktig på danske sykler, er i grunnen litt overraskende i et land der et politisk parti en gang programfestet «Nei til modvind på sykkelstierne». Det er noe trassig i sittestillingen på danske sykler: rett opp og ned. Men for oss sykkelturister blir den korte morgenbrødsykkeløkten desto mer effektiv med tunge gir og sommertøy med skikkelig vindfang.
Det kan være greit å ta med sykkelhjelm, for du kan være sikker på at det IKKE er sykkelhjelmer i sommerhuset. I ungdommen var kan hende det frilynte Danmark litt sjarmerende, og kanskje kjentes det litt frivolt å røyke på toget, drikke øl på gaten og sykle omkring på grusstier i skogen uten sykkelhjelm. Men når ungene hoderystende har mistet tellingen og munn og mæle over dansker uten sykkelhjem, vil vind i håret kjennes omtrent likt med å kjøre uten bilbelte i hundreogti på motorveien. Ikke helt trygt.
Ta også gjerne med sykkelpumpe, for det er ergerlig hvis du må leie sykkel bare fordi det ikke er luft i dekkene. Ofte er det like lenge siden sykkelen har fått luft som det er siden den fikk olje. Lenge siden. De fleste danske sykler har Pariserventil (Presto), men noen har bilventil, så hvis du har en pumpe som tar begge, er det en fordel.
Mens du fremdeles har internettilgang, om du ikke har det i sommerhuset, sjekker du også bakerier omkring sommerhuset. Det gjør du på http://www.degulesider.dk som det heter i Danmark. Bakere heter «bager» på dansk, og finnes med 15–20 km avstand fra hverandre i sommerhusområder. Er du heldig ligger sommerhuset midt mellom to «bagere», slik at du får deg trekvart times tur/retur i motvind på rustvraket – som gjerne gjør andre sittestillinger enn den minst aerodynamiske umulig, er låst i høyeste gir, og der kjeden har savnet olje i noen år. Selv danske bakker yter litt motstand med sånt utstyr. Ta gjerne en omvei om de «idylleriske» skiltede sykkelrutene, ofte langs grusstier forbi de beste utsiktspunktene (som ikke er såå mange) på vei hjem igjen, om du har anledning.
Er du uheldig, og lokaliserer nærmeste baker innen gangavstand, er du nødt til å så litt tvil om kvaliteten på de mest nærliggende brødene for å forklare at du velger bakeren lengst vekke. De har ofte helt greie morgenbrød på campingplassen borti veien, eller i den lokale SuperSpar-butikken (Spar har nærmest monopolisert nærbutikker i sommerhusområdene). Men det var jo ikke den lettvinte løsningen vi var ute etter her. Det var sykkelturen! … ja, og så kulturopplevelsen og en anledning til kontakt med lokalbefolkningen du ikke får på Rema 1000 (ja, de finnes også i Danmark). På gebrokkent halvdansk en tidlig morgen hos bageren:
«God morgen, hvad ska’ det være.»
«Jeg ville gerne have fem håndverkere og fem tebirkes og en avis.»
«Ellers annet?»
«Nei, det var sgu det hele, du.»
«Femoghalvfjers, tak.»
«Ha’ en deilig dag.»
God tur!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Alpe d’Huez på norsk, 1400 m rett opp

Posted on juni 28, 2009. Filed under: Dag G, Sykkel, Treningsturer |

Alpe d’Huez på norsk, 1400 m rett opp
Sognefjordcupen (fotballcup for 12-13-14 åringer fra hele Vestlandet) kan brukes til så mangt, blant annet til sykkelsightseeing i Sogn. Jeg hadde på forhånd sjekket gode ruter med Sogn CK, men det som fenget interessen mest var Sognefjellet, kåret til en av verdens ti vakreste sykkelruter av The Guardian (http://www.guardian.co.uk/travel/2007/jan/02/top10.cycling), og med 1400 meter stigning over ca 15 km fra Fortun, innerst i Sogn. Frisk og freidig planla jeg å sykle turen fra Hafslo og tilbake samme vei, etter siste fotballkamp lørdag ettermiddag. Det ville gitt meg en fin 130 km-tur, fin lengde for en som er vant til «flate» Bergensveier. Men det var kanskje heldig at fotballforeldrene hadde planlagt grilling og bading i Solvorn på lørdag ettermiddagen, for gradestokken viste over 30 grader i skyggen. Ikke noe bra sykkelvær. Så jeg bestemte meg i stedet for å kjøre til Skjolden etter å ha spist og kjølt meg ned i sjøen (du kan drikke sjøen i Sogn, forresten), parkere bilen ved stranda, og sykle derfra: 5 km flat oppvarmingsvei til Fortun, så rett til værs. Sikkert mye svalere i kveldingen, tenkte jeg.
Nei, nei, nei, det var ikke mye svalere i kveldingen. I halv sju-tida på kvelden sto sola i 90 graders vinkel på Fortun-bakkene. De var gode og varme, for å si det forsiktig. Men jeg la ut i friskt Munkebotn-tempo opp de moderate hårnålsvingene fra Fortun (8 % sa veiskiltet på vei ned igjen, akkurat sånn at du slipper å bremse, annet enn i svingene). Ambisjonen om å holde ca 15 km/t holdt akkurat opp til veien «flatet ut» ved de første gardene oppi lia. Der kunne jeg bøtte innpå drikke uten å miste for mye fart. Men nå ble det bratt, og snart var farten så lav at fluene begynte å sette seg på meg. Men du bruker ikke akkurat energi på å vifte vekk fluer når pulsen sviver omkring 95 % av makspuls halvannen time til ende. Slipper du styret, synker farten. Derfor er det ikke noe pop å måtte gripe etter flaska heller. Men det er man jo nødt til av og til, selv om det ikke er lett å drikke heller oppunder makspuls.
Veien holder jevn stigning (10 % ifølge veiskiltene, men jeg skal vedde på at dette er brattere enn Gullbotn), helt opp til den bikker over kanten til Turtagrø-dalen. Der, akkurat når du skimter turisthytta langt der oppe, flater veien ut i ti meter, ja sykkelen ruller faktisk litt av seg selv et par sekunder. Jeg drakk og jeg drakk. Men så var det på an igjen. Minst like bratt og jevn stigning, forbi Turtagrø. Ved 1000 moh-merket kom den første velsignede fjellbrisen, og noen svale fjellskjæringer som skygget litt for sola. Puh! Ved 1100 moh-merket var det tegn til at stigningen ville bli litt mer variert. Jeg smilte blidt til bobilturistene som spiste kveldsmaten i det fri. Etter 1200 moh-merket var det til og med unnabakke, før stigningen tok til igjen. De lange flate og jevnt stigende fjellviddene som jeg lengtet etter og trodde jeg hadde sett på kartet, kom ikke. I starten var det sjarmerende å se skyggen sin i snøfonnene. Etter hvert var unnabakkene bare kalde, og de påfølgende stigningene bare brattere enn før. Da jeg nådde 1400 moh-merket stoppet jeg. Ja, jeg hadde tenkt å sykle til Sognefjellshytta, men klokka var blitt over åtte, det var 4 km igjen, jeg var i 1400 meters høyde, og jeg så på utsikten at veien over Sognefjellet bare var en eneste lang berg og dalbane, og at de lange flate fjellviddene aldri ville komme. En annen gang.
Jeg syklet hele veien opp uten stopp, og jeg var i det minste aldri under 9 km/t (det er egentlig ikke mulig å sykle stort langsommere på en racersykkel). Vel med ett unntak, da jeg bare måtte av sykkelen og vanne en veldig tørr gresstust i veikanten. Jeg brukte en og en halv time til 1300 moh-merket, der pulsen endelig falt et hakk. Under Bergen–Voss fikk jeg aldri begynt på den andre litersflasken. I løpet av halvannen time i Fortun-bakken var to liter vekke.
Selv om sola brant på toppene, var det kaldt å sette utfor igjen. Jeg kjente gufset fra de tidligere så sjarmerende snøfonnene og islagte vannene, helt til varmen fra dalen slo imot meg ved ca 1000 moh. Men da var også sola vekke. Hele dalen lå i skygge. Jeg slapp sykkelen så fort jeg turde på de ujevne veiene. Fluene klasket mot brillene nedover de bratte liene. Gresset var grønt, og den flate veien fra Fortun til Skjolden var unnabakke når det kom til stykket. Hvor feil kan man ta? 54,4 km var tilbakelagt på 2 timer og 38 minutt. 2312 kcal brent opp. Jeg vasset ut i sjøen i sykkelshorts, og var litt glad for at bilen sto i Skjolden og ikke på Hafslo.
Nå skjønner jeg litt hva de sliter med i Tour de France. Men husk at opp Alpe d’Huez sykler de «bare» 1120 høydemeter.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Turrapport fra Jæren

Posted on juni 17, 2009. Filed under: Gaute Ø, Sykkel, Treningsturer |

Hadde meg en fin tur nedover Jæren i går: http://www.bikemap.net/route/216480 . Ganske grei den denne nettsiden. Bruker den en del for å planlegge turer. http://www.mapmyride.com er også et alternativ. Der tror jeg BCK folk har lagt inn en del ruter i Bergen, men jeg synes den er litt rotete. Men turen min ja. Jeg gikk på en liten tabbe som jeg nok ikke er den første som har gjort. I går var der vind fra nordvest. Minst kuling… Som ruten viser så syklet jeg sørover langs kysten. Der er det england neste og rett til havs. Så det blåste. I ryggen. Dæven det gikk fort. Holdt 45 på slettene uten å bruke særlig mye krefter. Så jeg må nok si at jeg havnet noe lenger sør enn det som var planen… Det var tøft nordover. Jæren er flat, så der tar vinden. Men været og turen var glimrende. Hvis dere forviller dere sørover noen gang, så ta med sykkelen. Kanskje ikke de enorme bakkene, men masse fine veier å sykle på.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Flysykkel

Posted on juni 16, 2009. Filed under: Dag G, Sykkel, Treningsturer |

Sykle til Flesland? Hvorfor skulle det være så utenkelig? Jeg sykler jo til jobb. Det slo meg da det ble klart at den lettvinte løsningen med bilen ikke var tilgjengelig den neste dagen, og jeg begynte å grue meg til å stå tidlig opp, vente på en forblåst bussholdeplass og tilbringe en uendelig time, uten å røre på meg, først på den gule bussen, så på den hvite. Og så redselen for at bussene ikke skulle korrespondere, da. Jeg kunne vel sykle?

Søket på Gule sider viste 28 km fra Eidsvågneset til Flesland, kanskje vel en time i frisk luft i rolig tempo? Den hyggelige damen i telefonen på Servicesenteret på Flesland, ble litt lattermild da jeg lurte på om det kunne være en garderobe for svette syklister der ute. Om jeg var ansatt? Det var ingen garderober, nei, og langt mindre en dusj. Men om jeg gikk opp i tredje etasje, over sikkerhetskontrollen og lengst inn til høyre ved «De 7 fjell» (konferanselokalet), så var det noen toaletter der oppe som det var lite trafikk på, og der kunne det gjerne gå an å skifte, mente hun. Bagasjeoppbevaring er det også, men ingen dusj. Og sykkelparkeringen var for ansatte, men om jeg snakket pent med noen av EuroPark-folkene, så ville de kanskje låse meg inn.

Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg for å prøve. Det er god sykkelsti hele veien, ja det vil si, nesten hele veien, for fra Telenorbygget på Sandsli opphører all sykkelvei, ja all veiskulder blir vekke, for her har ingen noensinne forestilt seg at noen kunne finne på å sykle, enn si spasere. Her er det bare biler og hjort som rår. Det er hard trafikk på strekningen en tidlig morgenstund, og fartsgrensen er 70. Det er ingen steder å gjemme seg for verken hjort eller syklister. Men strekket er heldigvis kort. Her er det bare å legge seg midt i veien, og ta imot ukvemsordene fra drosjesjåfører med dårlig tid.

Jeg så ingen EuroPark-folk, og låste sykkelen til en stålbjelke utenfor sykkelparkeringen i første etasje på parkeringshuset. Jeg var ikke helt rolig da jeg gikk fra de nye American Classic-hjulene mine, men det er vel ingen som stjeler sykler på Flesland? Klakk, klakk gjennom avgangshallen. Her har ingen sett en syklist før. Det er som å trampe inn i leiren til en urbefolknings-stamme i Amazonas. «Garderoben» gjorde nytten, direkte bekvemt var det ikke, men snart så jeg ut som en helt vanlig, litt svett mann, og kunne sende en sekk med dampende sykkeltøy, sykkelsko, sykkelhjelm og en banan gjennom sikkerhetskontrollen. Ja, og en tynn dokumentmappe.

Heldigvis hadde jeg tørkemuligheter etter arbeidstid i Stavanger, og kunne glede meg til en ny frisk treningsøkt utpå kvelden. Ingen stjeler verken sykler eller drikkeflasker eller sykkelpumper på Flesland, ikke denne dagen i hvert fall, og når jeg la bredsiden til, var jeg hjemme på under en time, til tross for nordavinden.
Flysykkel til Flesland er slett ikke noe dårlig alternativ. En times trening i hver ende av arbeidsdagen er topp, og dessuten tar det ikke lenger tid enn bussen, Ikke fra Eidsvågneset i hvert fall.

Men opplegget har noen begrensninger:
– Hvis du MÅ stille i en strøken dress, blir ryggsekken fort for knapp
– Hvis du MÅ ha med PC eller annet utstyr, likeså
– Hvis du ikke har tørkemuligheter, bør du ha med ekstra sett sykkeltøy i sekken til hjemturen
Lykke til!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 6 so far )

Generalprøve i godbakken

Posted on juni 4, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Dag G, Gaute Ø, Kari H, Lars E, Rune SO, Sykkel, Treningsturer |

I dag var Rune, Dag, Gaute, Kari og jeg sammen om en siste treningsøkt i «godbakken» – opp Gulfjellet, før Bergen-Voss rittet kommende lørdag. Syklistene hadde alle hver sine spesielle motiv for dagens økt: Rune for å finpusse teknikk og fart, Dag for å få bekreftet at 4.48-gruppens krav om 12 km/t opp bakken er innenfor yteevne, Gaute og jeg for igjen å få bekreftet at det faktisk går an å sykle opp uten pause og ikke minst Kari som ville gjøre seg kjent med denne viktige delen av Bergen – Voss traséen.

Vi møttes på Vågsbotn og syklet i rolig pratetempo innover mot Garnes. Etterhvert kom vi gang med en velfungerende liten rulle som varte nesten helt inn til foten av fjellet. Selve fjellklatringen pågikk som individuell øvelse og da vi etterpå samlet oss ved kafeen midt i bakken, var alle godt fornøyd med egen innsats. Hjemover ble det også kjørt rolig og vi fikk prøvd oss på en liten lagtempo-etappe utover mot Garnes. Vel tilbake på Vågsbotn ønsket vi hverandre lykke til med lørdagens ritt.

Puljeinndeling Bergen – Voss
Rune er i seedet pulje 3 (4.30?)
Dag er i pulje Åsane 4.48
Lars er i pulje 5.30 – 6.00
Odd er i pulje 5.30 – 6.00
Gaute er i pulje 6.00-6.30
Kari er i pulje 7.00-7.30

Rapport fra rittet kommer! Mer om rittet på Bergen Cykle Klubb sine nettsider

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Gjennomkjøring Bergen-Voss

Posted on mai 21, 2009. Filed under: Bergen-Voss, Frank Aa, Kåre S, Lars E, Rune SO, Sykkel, Treningsturer |

I dag, på Kristi Himmelfartsdag, var vi 19 syklister som trosset regnet og møtte opp ved Arenum Messesenter kl 08.50. Det regnet såpass kraftig at jeg ble godt våt av turen fra Sandviken til Arenum. En sørgelig start på turen. Målet for dagen var en gjennomkjøring av Bergen – Voss traséen på 6 timer + spisepause i Øystese. Vi hadde også med oss følgebil med en hyggelig sjåfør, som for kr 30 pr mann, fraktet sekker med tørre klær og reservedeler nok til å bygge en sykkel.

Gruppen bestod stort sett av syklister fra Åsane Cykle Klubb og en 3-4 damer fra Voss Sykkelklubb. Fra ÅCK stillte også de erfarne kapteinene Frank Aadland og Kåre Stokke. Med høy røst og massevis av pondus, klarte de to å sørge for at alle holdt seg til det avtalte tidsskjemaet.

Pause i Øystese
Pause i Øystese
Rune Stigum Olsen ble overveldet av all løvetannen han fant . Det vil ikke forundre meg om han reiser opp igjen for å hente inn råstoff til vinproduksjonen sin.
Pause i Øystese
Da vi kom til Øystese hadde det lettet noe og mange valgte å pakke ned regntøy og skifte til tørre klær. Jeg hadde ikke pakket med ekstra sykkelklær og måtte fortsette vått-i-vått. Damene fra Voss ønsket å ta det litt roligere, så turen fortsatte videre uten dem.

Et lite stopp langs Hardangerfjorden mens de siste sliter seg opp bakken.
Endelig sykkelidyll. Tørre veier og vindstille. Hva mer kan man ønske seg…

Toppen av Skjervet

Toppen av Skjervet.
Fremme, ved Voss stasjon. 5 minutter før avgang. Fra Skjervet og innover til Voss gikk det i et vondt tempo, og det var såvidt jeg hang med gjennom rullen.
En kjempefin turdag. Se osgå turdetaljer på GARMIN
Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Ung og lovende

Posted on mai 14, 2009. Filed under: Guro H, Sykkel, Treningsturer |

Guro er klar for noen kjappe mil med temposykling på raceren.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

« Forrige innlegg

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...