Utstyr

Fjellgeit fester grepet

Posted on januar 7, 2010. Filed under: Lars E, Utstyr |

Familien Engeli kan ikke risikere flere skadetilfeller nå som Linda er slått ut, og for å redusere risikoen under trening har jeg nå investert i YAKTRAX PRO brodder fra XXL (etter tips fra Ståle B.). Den er svært enkel å montere/demontere, gir ikke ubehag under bruk og har svært godt veigrep. Bortsett fra det hjemmestrikkede glava-undertøyet mitt er dette utvilsomt den mest vellykkede garderobe-utvidelsen jeg har gjort på lang tid.
Jomfru-joggeturen på 1,4 mil forløp fullstendig smertefritt på hardpakket og glatt snødekke gjennom Fjellveien, opp Ole Irens vei, forbi Skansemyren, i galopp ned siste del av Fløysvingene, tilbake gjennom Fjellveien og tur-retur Munkebotsvatnet.
Til helgen skal de (selvsagt!) prøves ut i Stoltzen.
Det er kjekt å se at det er stor aktivitet på fjellgeitene.no for tiden. Nye og gamle Fjellgeiter ønskes en aktiv og skadefri vintersesong!
Reklamer
Les hele innlegget | Make a Comment ( 5 so far )

Dekktrykk

Posted on desember 21, 2009. Filed under: Dag G, Sykkel, Utstyr |

I min debut i Klosterrittet i 2009, kjørte jeg med hybridsykkel med stiv forgaffel og maks dekktrykk på cyclocrossdekkene. Resultatet var at jeg fikk filleristet hendene, og knapt kunne gripe om sykkelstyret. Interessen for dekktrykk var født. Og starten på piggdekksesongen har aktualisert emnet.

Enkelt sagt handler dekktrykk om veigrep og komfort. Da jeg våren 2009 la ut på sesongens første lengre sykkeltur, fra Bergen over Gulfjellet til Vinnes i Fusa, hadde jeg noen vage minner fra tidligere bilturer, om noen lange og bratte bakker mellom Tysse og Eikelandsosen. På sykkel er de ikke bare lange og bratte, men en sann prøvelse, i hvert fall tidlig i sesongen. Påskesola stekte, jeg syklet vinterkledd, og husker at jeg stirret dypt i asfalten fem meter foran meg. Ett tråkk om gangen. Nei, ikke stå av ennå. For å lindre smerten prøvde jeg å balansere oppå den hvite stripen langs veien, og unngå den grove asfalten omkring. Det hjalp litt. Der rullet jeg litt lettere, og det ristet mindre i styret.

Vi er vant til å pumpe racersykkelen til grensen av det dekkene tåler: maks dekktrykk slik det står preget på siden av dekkene. Det skal være det optimale i forhold til å oppnå minst mulig rullemotstand. Men behagelig er det ikke, over brosteinen i Nygårdsgaten eller Øvregaten. Og er det vått og glatt på veien, så kan det også være farlig, for det gir heller ikke godt veigrep å kjøre rundt på steinharde dekk. Du kan kompensere litt med gummiblandingen i dekkene, men hvor mange skifter dekk når det regner? Da er det lettere å gjøre noe med lufttrykket.

Før starten gikk i Klosterritet, før regnet trengte gjennom mine to lag med regntøy og gjorde meg skikkelig kald, slo jeg av en prat med noen kjente, og lærte tommelfingerregelen om dekktrykk i terrengsykkelkretser:

Dekktrykk (i psi) = halve kroppsvekten

Og jo større volum på dekkene, jo lavere trykk kan du ha. Jo dårligere underlag, jo lavere trykk. Du fester lettere grepet på grusveier, ujevne underlag eller regnvåte trerøtter ved å slippe ut litt luft. Tester viser visstnok at du også ruller bedre hvis du slipper ut litt luft på dårlig underlag. Det optimale dekktrykket absorberer noe av ujevnhetene i bakken. Før starten av Klosterrittet, hadde jeg verken tid eller pumpe til å justere dekktrykket, og trakk litt på skuldrene av den nye kunnskapen. Jeg hadde tross alt hybridsykkel, ikke ballongdekk. Det fikk jeg svi for.

Også for racersykler har jeg sett en tommelfingerregel om at trykk i bar (altså ikke psi denne gangen) skal tilsvare kroppsvekten delt på 10, men inntil makstrykk. For meg som er mellom 80 og 85 kg, avhengig av sesongen, betyr det stort sett makstrykk. Men det kan altså være lurt å redusere trykket litt hvis underlaget er spesielt grovt eller regnvått, både for å øke grepet og ha det mer behagelig. Lavere dekktrykk kan dessuten gi lavere rullemotstand hvis asfalten er spesielt grov. Jeg har sett at folk som deltar i lange ritt som Styrkeprøven eller Jotunheimen rundt gjerne anbefaler lavere trykk enn det tommelfingerregelen skulle tilsi. Det er ikke bare motstand som gjør deg sliten. Du blir også sliten av å bli filleristet et halvt døgn til ende (Og mens jeg tenker på det: kan noen asfaltere brosteinsfartsdemperne i Granvin? De står for meg som noe av det mest pinefulle på hele turen Bergen–Voss).

Piggdekk er et eget kapittel. Mesteparten av piggdekksesongen her vest, kjører vi på bare asfaltveier. Visst går det an å pumpe piggdekkene til maksgrensen, men det blir som å kjøre på nåler. Du merker akkurat hvor elendig grep du har når du begynner å legge deg i en sving. Slipp ut litt luft, så gummien får grep. Det gjør kanskje turen litt tyngre, men langt sikrere.

God tur!
Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

Nye hjul til raceren

Posted on mai 18, 2009. Filed under: Dag G, Sykkel, Utstyr |

Jeg har slitt ut mitt første hjulsett, og da melder spørsmålet om oppgradering seg. Hvis du skal gjøre sykkelen enda bedre å sykle på, har du mest å vinne på å bytte ut hjulene. Dette har mye med vekt å gjøre, men også luftmotstand og styrke.
Vekt: Du kan spare noen hekto i dødvekt ved å skifte til lettere hjul, men det interessante er at når du sykler, så vil vekten ytterst på hjulet doble seg. Et hekto lavere vekt på felg/dekk/slange svarer til to hekto lavere vekt på sykkelrammen. Årsaken er at du bruker energi på å få hjulet til å rotere, og jo tyngre felgen, slangen og dekket er, jo tyngre er det å sette hjulet i sving. Gode hjul har derfor lav vekt i felgen, mens vekten i navet er mindre viktig. Vekten er viktig ved aksellerasjon, dvs. når du kjører teknisk vanskelige ruter, gjerne med mange stigninger. Vekt i hjulene er mindre viktig for en temporytter på flat landevei.
Luftmotstand: Hvis du og sykkelen veier 90 kilo og kjører 32 km/t på flat landevei i vindstille vær, bruker du 76 % av energien på luftmotstand, i 40 km/t bruker du 83 % på luftmotstand (hvis du er lettere, er luftmotstanden en enda verre motstander, henholdsvis 82 og 87 %). Du sparer altså atskillig mer på å gjøre aerodynamiske grep enn vektmessige grep. Aerodynamiske felger har en dypere, dråpeformet profil. Noen produsenter bruker dessuten flate spiler som bryter luften bedre.
Styrke: Brostein og dårlige veier krever mer fokus på styrke enn vekt.
Dekk og slange: punkteringssikkerhet er noe vi ofte setter høyt, og punkteringsbeskyttelse går dårlig i spann med lett vekt. Men hvis du har et godt dekk som Continental GP 4000 S, så kan du godt gå litt ned i slangevekt. Maxxis har superlette slanger som Flyweight (54 g) og Ultralight (67 g). Til sammenligning veier en alminnelig Continental Race 28-slange 105 g. Jeg har foreløpig bare funnet Maxxis på XXL.no. Hvis du har fire slanger på sykkelen (to på hjulene, to i reserve), så sparer du altså 300 gr i vekt (50 g x 6).
Kilder: Denne siden har noen gode tips om utstyr:http://home.smartcall.no/hog021/ og mer vitenskapelige betraktninger finner du her:http://en.wikipedia.org/wiki/Bicycle_performance

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...