Vidden

Brødrene Engeli gjør årets første bukkeritt over Vidden

Posted on januar 13, 2010. Filed under: Lars E, Marius E, Ski, Vidden |

Tirsdag 12. januar, kl 12.15: Brødrene Engeli har tatt fri fra jobb og er klare for avgang på Montana, ved starten av Skiveien. Endelig skal Lars få debutere på ski over Vidden, og Marius er klar for årets andre (første tur gikk med Kenneth Aamodt sist lørdag. Se eget referat her).

Lars har vært fremsynt og tatt med skifeller til begge, og de viste seg raskt å komme godt med i de bratte bakkene opp Korketrekkeren. Alternativet ville vært å pese seg opp i fiskebein, men det blir i tyngste laget når planen er å sette fart på skiene oppe på selve Vidden!
Været er upåklagelig oppover fjellsiden, med herlig sol og nesten ingen vind. Temperaturen har steget litt siden helgen – nesten litt påskestemning! Vi dropper matpause på toppen, siden begge er giret på å få fart på skiene (senere skal det vise seg at det var en uklok beslutning…). I tillegg ligger GPSen og tikker i sekken til Lars… Skifellene pakkes ned, og off we go!
Det går i et friskt tempo innover Vidden og over Borgevardegga – vi snakker om en turopplevelse i luksusklassen! Vi ser ned mot sentrum og på all forurensningen som ligger som et lokk over byen. Flere burde latt bilen stå og heller tatt turen over Vidden på slike dager!
Nå begynner det imidlertid å tære på kreftene for den yngste av brødrene…Ned Borgaskaret går det trådt, kroppen begynner å stivne totalt og en merkelig form for krampe setter seg i hoften (?). Lars derimot setter uredd utfor skaret og imponerer fjellfuglene med sin fremragende klassiske slalåmstil (a la Stein Eriksen). Marius kommer plogende etter (i omvendt v-stil).

Opp mot Rundemanen blir det enda tyngre for Marius. Helt på felgen! Det tar sin tid opp bakken før det omsider blir klart for en pause i ettermiddagssolen på toppen. Kakao og salami går ned på høykant. Lars begynner å bli kald av all ventingen… På tide å komme seg hjem!

Skisporet ned til Brushytten er bratt og hasardiøst, så nedrennet til Fløyen får gå så fort som kalvebeina evner. Det går tregt. Det blir et kort stopp på Fløyen, inkludert tuting av Cola, før den humpete siste sløyfen til turens sluttpunkt ved brannstasjonen på Skansen.

Lars haster hjem for å følge Tobias på skirenn på Skansemyren. Marius går hjem og sovner på sofaen…

Reklamer
Les hele innlegget | Make a Comment ( 4 so far )

Årets første og vakreste…..

Posted on januar 11, 2010. Filed under: Monica R, Odd Arne C, Ski, Vidden |

Søndag 10. januar 2010 hadde jeg og min kjære en fantastisk tur over Vidden. Vi tok Ulriksbanen opp for å korte litt ned på tiden siden barna var hjemme alene. 10.40 begynnte vi å gå. På toppen av ulriken blåste det bra men det ble mye bedre etter hvert.

Turen gikk utrolig fint, og føret og været var jo bare fantastisk, lar bildene tale for seg!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Fjellgeiter på årets første tur over Vidden – på ski!

Posted on januar 9, 2010. Filed under: Kenneth A, Marius E, Ski, Vidden |



Snakk om full klaff med vær, skiføre og utstyr! I dag hadde «plogekammeratene»
(Kenneth og Marius) årets første tur over Vidden – og hvilken tur det ble!

Vi parkerte litt før kl 11 på parkeringsplassen like ved Skiveien på Montana, og klargjorde ski og andre nødvendigheter (snus og kaffi). Kenneth stilte med flett nytt skiutstyr, og Marius med gammelt men dugandes utstyr. Solen lå fortsatt bak fjellene i øst, og vi måtte pent kle på oss alle tilgjengelige plagg fra kleskap og skuffer – steinkaldt!

Ingen av oss har gått spesielt mye på langrennski de siste ti årene, og det var derfor ikke noe problem å få opp temperaturen oppover de bratte bakkene mot Ulriken… Nå fikk vi også solen i ryggen, og kunne pakke ytterjakkene ned i sekkene. Det var få andre som peste seg oppover Korketrekkeren, og mye tydet på at vi skulle få entre Vidden uten selskap i sporet. Men vel oppe ved Turnerhytten formelig krydde det av skigåere! Vi hadde brukt ca en time på turen opp, og i mellomtiden hadde svært mange tatt Ulriksbanen opp og spent på seg skiene.
Mens vi ventet på vår luke i sporet tok vi en pust i bakken, med velsmakende niste, kaffe og kakao – i strålende sol!

Det var flotte skispor og slakke bakker videre over Storhaugen, Storfjellet, Skylane og Borgevardegga. Her kunne vi holde fint driv, og sakte men sikkert finne tilbake til gamle ferdigheter i sporet. Landskapet, stemningen og utsikten er vanskelig å beskrive med ord, men vi fikk tatt mange bilder som sier det meste!

I skaret ned mot Histeinsdalen (Borgaskaret) fikk Kenneth imidlertid noen kroppslige utfordringer. Først krampe i det ene låret, og deretter krampe i det andre låret – pluss høyre arm! Plogingen ned skaret ble dermed en svært så kreativ øvelse for austlendingen (som igjen førte til kreativ glosebruk…). Bakken fra Hyttegrend og opp til Rundemanen ble ganske så tung for Kenneth, og han fikk ikke skikkelig fart på skiene før han fikk en vaskekte danske bak seg i sporet. Helt sant!

Vi tok oss god tid på nedrennet fra Rundemanen til Fløyen, og i de humpete akebakkene ned mot Skansen. Nå hadde klokken blitt ca 16, og vi så snart en ende på en flott turdag. Det var bare 31.bussen opp til Montana, og bilturen hjem som gjensto.

Har du ski, natoplank eller plank – ta turen over Vidden!

Les hele innlegget | Make a Comment ( 3 so far )

Ut i naturen – vekas sjåarvideo

Posted on august 23, 2009. Filed under: Kenneth A, Vidden |

Alle fjellgeiter har sine særtrekk ved målpassering. Som for eksempel Kenneth, med sin karakteristiske hoste-hikke…

Skru på lyd, og nyt dette unike opptaket!

http://picasaweb.google.no/lh/photo/lAfhoNQ0o3MCvy9y_hMgxw?authkey=Gv1sRgCIHGzNiK4PTflgE&feat=directlink

Les hele innlegget | Make a Comment ( 1 so far )

"Ulriken over" med Viking.

Posted on juli 25, 2009. Filed under: Vidden |

Stor takk til Monica som har tipset om denne turen. Dette er jo midt i Fjellgeit-land.

Les mer på Viking sine nettsider.

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Brødre-duell over Vidden. 3. tagning

Posted on juli 19, 2009. Filed under: Lars E, Marius E, Vidden |

I dag var det duket for en ny nervepirrende brødre-duell over Vidden. Lars stilte ved Fløybanens nedre stasjon med nyervervet Camelbak + flunkandes nye terrengsko fra eliteavdelingen på sportsbutikken. Han hadde virkelig bestemt seg for å tukte min 1.plass i Golden Goat, avd Vidden! Jeg skulle etter beste evne prøve å forsvare plassen, og aller helst klemme til med en ny bestetid. Med andre ord mye på spill for begge, og kanskje ikke så rart det stort sett ble tomt tåkeprat i vognen på vei opp til Fløyen…

Nøyaktig klokken 14 startet klyvet opp mot Rundemanen (stoppeklokkene har en lei tendens til å stoppe, så det gjelder å passe tiden!). Jeg hadde forventet at Lars kom til å rykke fra allerede i første svingen, men så var det vist noe med en joggetur lørdag kveld som holdt ham igjen, eller som han sa det selv «Eg e redd eg kommer til å slite med strekk fra ræven og ned». Eller var det kanskje brodelig medynk som holdt ham igjen? I så fall holdt ikke den medynken lenger enn til Brushytten hvor han brått skiftet gir og raskt sikret seg en god luke opp mot Rundemanen. Jeg halset etter det jeg orket!

Mot Borgaskaret økte Lars på i fart og sikret seg en stadig større luke. Da jeg kom frem til Borgaskaret var han allerede 2/3 oppe i skaret – og fortsatt i et irriterende godt tempo! Jeg begynte så smått å kjenne på sure minner fra barndommen, på det å alltid ligge tre år på etterskudd… En solid dose med energigele fikk heldigvis rykket meg ut av mulkingen. Her var det bare å bite tennene sammen og gi på!

På toppartiet prøvde jeg å holde bedre tempo enn sist, og klarte med det å holde bedre følge med Lars, selv om han nok lå flere minutter forran. Solstreifet tidligere på formiddagen hadde tørket godt opp på bergene, men det var fortsatt litt bløtt i stien. Uansett, det var oppholdsvær, frisk bris og lett å jogge!

Ca en time og 20 min ut i klyvet klarte jeg å ta Lars igjen. Dessverre ikke fordi jeg jogget så så fort, men mer fordi Lars for alvor hadde begynt å slite med beina. I tillegg til joggetur kvelden før hadde luringen nemlig også spilt squash og gått i Stoltzen – et glimrende utgangspunkt altså..
En stund byttet vi på å ligge først, før jeg (litt overrasket) rykket fra og etterhvert fikk en luke (nå var vi vel og merke inne i et parti med mye tåke, så luken var trolig mindre enn hva jeg stolt innbilte meg…hehe).

I sluttpartiet gav begge alt hva beina maktet, og jeg snudde meg flere ganger og så Lars komme byksende ut av skoddeheimen på stive bein og med innbitt seiersblikk. Men han skulle ikke få slippe forbi!

Opp siste bakken til selve Ulriksmasten kom han helt opp i ryggen på meg, og i det verste partiet klarte jammensanten seigjækelen å gni seg forbi! Jeg var ved å totalt stivne i beina da jeg så at Lars stoppe klokken før han deiste i bakken på toppen, men fikk heldigvis buksert meg til topps…

Jeg fikk raskt gleden av å gratulere Lars med første tur under to timer! Vi var en liten stund usikker på om han hadde klart å skubbe meg ned på silverplass, men det hadde han altså – med sure 11 sekunds margin!! Selv kom jeg inn 7 sekund senere enn sist gang – helt utrolig at det er så små marginer på en så lang tur…

Jeg abdiserer herved og gir kronen til Lars med tiden 1:57:23 – vel unt!

Og utfordrer med det meg selv og alle andre til å vippe ham nedover på listen 🙂

Ps. På bildet kan det se ut som vi holder hånd. Det er langt fra tilfelle for å si det slik.

Les hele innlegget | Make a Comment ( 2 so far )

Alle killebukkene på haugen sprang

Posted on juli 2, 2009. Filed under: Gaute Ø, Kenneth A, Marius E, Vidden |

Onsdag 01. juli kl 18.30.

Kenneth, Gaute og Marius var gjetet sammen til startstreken på Fløyen, og klare til fellestart for kveldsklyv over Vidden. Ståle B. og Lars hadde av ulike årsaker dessverre måtte melde avbud (selvskaderen Lars lå bandasjert med skåldet buk). I tillegg til høy temperatur var det en merkbar spenning i luften på startstreken, ikke spesielt overraskende siden det på forhånd hadde blitt avtalt at prinsippet «hver geit – sitt eget tempo» skulle gjelde. Selv om praten gikk ledig og i fin tone, var det ikke lett for noen å skjule de personlige forventningene som sprengte på under fasaden – Kenneth og Marius hadde begge ambisjoner om nye personlige bestenoteringer, mens Gaute ville sikre seg en god tid etter flere års fravær fra den golde fjellvidde.

Kenneth bestemte seg tidlig (og helt ærlig nokså overraskende..) for å innta en sherpa-rolle i geitetrioen, og sikret seg en god luke allerede før Brushytten! Gaute og Marius holdt et mer taktfast men likevel godt tempo (av den maskinelle tyske typen), og brukte i stedet ledig lungekapasitet til å debattere om når sherpaen kom til å sprekke med sitt høye tempo..

Ved Rundemanen kom det til samling i flokken, og klokkene viste at stigningsetappen hadde blitt tilbakelagt på en tid som lovet bra for enhver ambisiøs geit! Endelig var det litt kjølende vind å spore…puuh! Under den neste etappen mot Borgaskaret ble rollene omfordelt. Kenneth havnet noe bakpå, men det var heldigvis ikke snakk om en sprekk. Gaute og Marius holdt noenlunde tritt nesten helt frem til Borgaskaret, før Marius dro noe fra opp selve skaret.

Oppe på selve Vidden hadde Marius nok energi og vilje til å mer jogging enn ved tidligere klyv. Klokken ble sjekket ofte og det hele virket lovende. Gaute havnet gradvis lenger bak, tett fulgt av Kenneth som fortsatt var bestemt på å hente en ny bestenotering! Det siste strekket gav Marius alt hva beina og pusten maktet og klarte å jogge siste halvtimen mot målet på Ulriken. Gaute fikk relativt mye trøbbel med føttene, og trakket over flere ganger. Både lårmuskler og kondis hadde holdt til bedre fart, men leggene og anklene var kjørt. Mye av ambisjonene for klyvet måtte derfor legges på hyllen lenge før målgang… Kenneth mistet en stund de to andre av syne, men med jogging og fint driv i de lange partiene på selve Vidden klarte han etterhvert å ta igjen og passere Gaute.

Geieflokken kom inn på følgende tider:
Marius: 1:57:34 – endelig under to timer!
Kenneth: 2:22:00 – hele 26 minutt forbedring fra forrige gang!
Gaute: 2:40:00 – ikke helt fornøyd selv, men godkjent etter å ha trakket over flere ganger.

I gleden over å ha kommet vel i mål var det ingen av geitene som husket å ta bilder…

Etternote: Lars har allerede gitt beskjed om at Marius ikke bør bli for komfortabel med 1. plass i «The Golden Goat Club». Time will show!

Det blir uansett ikke lenge til neste klyv..

Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Fløyen – Ulriken – 3Kroneren

Posted on juni 28, 2009. Filed under: Kaj F, Marius E, Vidden |

Lørdag 27. juni la Kaj og Marius i vei mot Rundemannen for å innta Vidden i steikende flott sommervær! Det var enighet om å kjøre bra tempo hele veien, men at det samtidig skulle være tid til prat, noen pauser for å ta bilder og ikke minst – drikke vann!

Det ble en flott (og svett) tur med god stemning hele veien mot Ulriken, videre ned mot Montana og tilbake til utgangspunktet i sentrum.

Kaj hadde medbrakt en fortreffelig spekepølse og lefser som ble fortært med vellyst på Urikens topp! Godt tiltak.

Fra Jordalsskaret med Rundemannen i bakgrunnen

Kaj til topps i Borgaskaret. Tid for banan!

Naturfotografen slår seg løs.

En høyst levende frosk til tørk i solen.

Høyfjellet på det fineste

Poesien sprenger på

Alle skikkelige gutteturer over Vidden bør avrundes med en halv meter pølse på 3kroneren i Kong Oscars gate! Skal si det smakte!
Dette var årets første viddetur for Kaj, men helt sikkert ikke den siste!
Turtid: ca 3 timer og 15 min.
Les hele innlegget | Make a Comment ( None so far )

Engeli-brødrene over Vidden. 2. tagning

Posted on juni 22, 2009. Filed under: Lars E, Marius E, Vidden |

Søndag 21. 06 kl 18:04
Etter mye dikkedarier med omplassering av unger, selvpåført tvangsforing av karbohydrater som selv en fransk gås ville reagert på, en kjapp tur opp med Fløybanen, og et siste toalettbesøk i stereo var Engeli-brødrene endelig og omsider klare for årets 2. tagning over Vidden. Nye tider – nye meritter. Stoppeklokkene startes…

Et lite tilbakeblikk
Forrige fellestur over Vidden (30. mai) er allerede fyldig referert på herværende blog, men til glede for nye lesere kan vi minne om at begge brødrene den gang kom i mål på 2:21:oo. Absolutt godkjent, men det ble likevel proklamert at en tid under 2 timer burde være oppnåelig for begge i løpet av året. Da yngste blad Engeli i etterkant ved en anledning klarte å komme ned i 2:04:43, ble det rimelig klart at målet om å klare en sprengtur på under 2 timer burde være innen rekkevidde allerede i sommer!

Mot Borgaskaret
Eldsten begynte allede i strekket mot Brushytten å småmulke over at tempoet kanskje var for dårlig hvis vi skulle klare en tid under 2 timer. Yngsten mente det var viktig å varme opp, og at det endelig skulle bli rom for mye løping på selve Vidden. Eldsten slo seg til ro med det, men konkluderte med at en fadese på tidene ville kunne spores tilbake til dårlig tempo i starten… Tempoet økte likevel fort og i bakkene ned fra Rundemannen oppsto føsrste ministrekken i duoen – yngsten yppet seg med noen lange steg og tok tidvis teten. Ved Liavannet like før Borgaskaret ble det samling rundt påfyll av vannflaskene.

Eldsten setter inn turboen
Opp Borgaskaret dro eldsten godt på og inntok raskt en tetposisjon før de åpne flatene på høyfjellspartiet. Han fikk en god luke mot yngsten, som hadde mer enn nok med å sette den ene foten fremfor den andre opp skaret..
På flatene økte eldsten forspranget, og yngsten begynte så smått å miste eldsten fra synsfeltet (det hjalp ikke på at solbrillene var smørjet til av svette og dogg). Her måtte det settes inn all tilgjengelig energi! Nå var det ikke lenger snakk om en felles joggetur over Vidden, men en real brødre-duell!


Det drar seg til
Det siste partiet mot masten på Ulriken ble en prøvelse for begge. Det ble et smått hasardiøst firsprang over rullestein og grus med tunge bein, kaninhjerte og god gammel blautadrit på både sko og legger. Men det hadde ikke gått to timer enda… Eldsten holdt fortsatt en solid tet og virket ustoppelig både i oppover- og nedoverbakker, men yngsten kortet inn på luken i nedoverbakkene..

«Intervalltrening som ikke er intervalltrening»
Målgang: Eldsten kom først i mål, yngsten nesten tre minutter etter. Men ble det nye bestetider på under 2 timer?!

Nei.

Eldsten kom inn på 2:00:20 – nesten 21 minutter bedre tid enn forrige gang, og et kusehår fra å klare målsetningen på under 2 timer.
Yngsten kom inn på 2:03:17 – en forbedring siden forrige gang, men fortsatt ikke under 2 timer.

Vel, det ble uansett en flott tur i solskinn og en glimrende treningsøkt (medberegnet enogenhalvtimeren fra Ulriken ned til Montana og hjem).
Og som eldsten sa; «Hadde vi bare gitt på litt mer opp mot Brushytten…». Det får bli planen neste gang.

To be continued!
Les hele innlegget | Make a Comment ( 4 so far )

The Times They Are a-Changin’

Posted on juni 7, 2009. Filed under: Marius E, Vidden |

Litt mer fart opp til Rundemannen, litt høyere puls mot Borgaskaret, litt mer lakris i lommen, litt lengre løpestrekk på selve vidden, litt mer sukker i saften, litt mer fart i motebakkene, litt mer rar og fengende musikk på øret og litt mer fetthunger på Ulriken ga i dag ny pers over Vidden. 2:04:43!

Vel, selvskryt er velskryt… 🙂

Les hele innlegget | Make a Comment ( 4 so far )

« Forrige innlegg

Liked it here?
Why not try sites on the blogroll...